Søndagsstykke med Thorn Magnus Reymert
En hjørnesten i hele det norske musikklivet er arbeidet med ungdommer. Dette gjelder på tvers av alle ensembletyper og sjangere. Et godt og sunt grunnlag her kan legge en solid grunnmur for den enkelte musiker, uansett om de velger å forfølge en profesjonell karriere eller fortsette med musikken som aktiv amatørmusiker.
Gode verdier og en helhetlig tanke rundt repertoar er viktige nøkkelord i dette arbeidet, og nylig ble Thorn Magnus Reymert hedret med en hederspris fra den Europeiske Orkesterføderasjonen for nettopp sin innovative praksis med sine strykeensembler. Fra å starte med et orkester med 14 strykere i 2008 leder han nå et eget strykeinstitutt med over 140 aktive ungdommer fordelt over flere ensembler, og ensemblene hans kan skilte med både kritikerroste plateinnspillinger og prestisjefylte oppdrag.
Men for å starte med selve innholdet, hvordan tenker Thorn Magnus når han velger ut repertoar?
Når det gjelder musikken vi skal spille så er førsteprioritet helt opp til ganske høy alder at det må være musikk de virkelig liker. Målet er at det på hver øvelse alltid er en som utbryter: Yes, nå kommer den sangen! Vi har totalt 5 ensembler på forskjellige nivå, og spesielt i ung alder synes jeg at dette er veldig viktig, forteller Thorn Magnus. Musikkstykkene som blir valgt følger en klar progresjon, og de får fort bli kjent med de større verkene.
På de yngste nivåene prioriterer vi gode arrangement av god musikk. Spesielt fra USA så kommer det kompakte og gode strykearrangement av kjent musikk som Mozart sine ouvertyrer, kjente symfonier og så videre. Dette spiller vi gjerne frem til de er ca 10-11 år gamle. Etter dette begynner vi å introdusere strykeserenadene med mer. Her finner vi jo mellom annet strykesymfoniene til Mendelssohn og strykeserenadene til Elgar, Dvorak og Tchaikovsky. Disse introduserer vi ganske fortløpende, så når musikerne er 14-15 år gamle håper jeg at de har vært gjennom alle disse mest kjente verkene. Så når de da kommer til det høyeste nivået, som egentlig er konservatorienivå, da gjør vi verk som Korngold strykeserenade, Divertimento av Bartok og Metamorfosene av Strauss.
Det er ikke til å legge skjul på at dette er ambisiøse repertoarvalg, og dette er verk som mange normalt sett ikke stifter bekjentskap med før man kommer i ung voksen alder. Samtidig er Magnus veldig tydelig på at dette er fullt oppnåelig, og ikke minst at det er noe de aller fleste kan oppnå om man har riktig innstilling.
Målet mitt er at de skal ha rundet det mest sentrale av strykerepertoaret før de eventuelt begynner på et studieforløp. Dette høres kanskje ambisiøst ut, men det er ikke elitistisk. Selv om ikke alle mine elever søker seg videre til musikkstudier holder alle dette nivået når de har vært med i mine ensembler. Og det er viktig for meg å understreke at vi har aldri silt i inntaksprosessen, av 100 barn du møter i skolegården mener jeg at 70 av disse kan fint komme på et nivå som kvalifiserer til videre studier med mindre man gjør noe fryktelig galt.
På denne måten har de unge musikerne gradvis jobbet seg opp en repertoarkjennskap som er mye verdt når de eventuelt skal videre i en yrkeskarriere. Og Magnus tenker på samme vis når det kommer til sine individuelle elever, de skal ha fått kjennskap til og spille kjernerepertoaret i god tid før eventuelle studier. Nøkkelen ligger i at de skal ha fått et første møte, selv om de kanskje må gjøre noen få tilpasninger.
Jeg tenker slik gjennom hele løpet, vi begynner med Kreisler og lignende i 10-11 årsalderen, og introduserer gradvis standardkonsertene, slik at når de er 15-16 år så har de kommet seg gjennom det meste, med enkelte unntak. Utfordringene er ofte ikke på det tekniske nivået, men å hjelpe ungdommen til å forstå den musikken de skal spille. Jeg mener man må ha en plan, og ikke stoppe dersom man møter på noe de ikke forstår. Når ungdommen er veldig vant med intuitiv læring er det også viktig å hjelpe de med problemløsning når man møter motstand, noe som er avgjørende for å kunne orientere seg i musikk, forteller Magnus, som innrømmer at visse verk har presentert større utfordringer enn andre på det området.
Korngold strykeserenade viste seg å by på en del problemer, det var virkelig noe annet enn de andre stykkene vi har spilt. Men vi fant løsninger og jobbet oss gjennom slik at det ble virkelig bra til slutt!
Det er klart at Thorn Magnus har høye ambisjoner for sine ensembler og hva de kan utrette. Og han får også store resultat. I 2018 spilte han og strykeorkesteret NOR59 inn en plate med Tchaikovskys strykeserenade og Shostakovich kammersymfoni, en kritikerrost innspilling som den sommeren havnet på toppen på fremsiden av iTunes. Motivert av å kunne vise hva man kan oppnå med ungdommer, har målet vært å kunne presentere noe på et profesjonelt nivå. Og med en fortid i Sølvguttene vet Magnus verdien i å oppleve å få delta i noe som har høy kvalitet, selv i ung alder. Denne tankegangen tar han også med seg når han tenker orkester.
Jeg er hele tiden på jakt etter at mine studenter får oppleve kvalitet i det de gjør, og ønsker også at de skal få spille orkestermusikk for å få et fullverdig tilbud. Jeg har et samarbeid med en veldig dyktig dirigent som bor i Polen, og vi hadde lyst å lage en forestilling. Da sydde vi sammen musikk fra de tre store ballettene til Tchaikovsky, fikk et dansekompani og profesjonelle blåsere opp fra Polen, og hadde med våre egne strykere. Dette solgte vi inn til kulturhus rundtomkring, og det endte opp med å bli en kjempesuksess. Vi gikk i økonomisk balanse, og det er det ikke alle som kan skryte av.
Siden de nettopp hadde spilt inn strykeserenaden av Tchaikovsky gav dette også en effekt når de spilte musikk fra ballettene, og dette er en bevisst tilnærming.
Nå som vi har spilt Strauss-Metamorfosene hjelper det oss når vi skal gi oss i kast med en Mahlersymfoni på neste sommerkurs. Strauss inviterer til en musisering som kanskje ikke ligger helt intuitivt hos ungdommen, men som de likevel mestrer veldig godt når de knekker koden, og det hjelper oss veldig når vi skal fremføre lignende musikk etterpå. Og jeg mener det er en litt rådende oppfatning om at noe repertoar er nærmest farlig å spille for tidlig, man kan jo nesten dø om man spiller det og det stykket for tidlig! Mine elever har gjerne spilt de store konsertene to og tre runder før de studerer, det er klart de da har et annet forhold til det. Barn og ungdom har en veldig åpenhet når det kommer til slikt, så det handler ofte om å finne den riktige veien inn.
For å kunne se dette er man avhengig av en del egenskaper. Og Thorn Magnus har gjort seg flere tanker om hva som skal til for å ikke bare oppdra gode musikere, men også gode mennesker.
Jeg mener det er viktig å anerkjenne alle egenskaper, og være åpen for at vi mennesker er sammensatte vesener. I studietiden følte jeg at det var enighet om at det var noen egenskaper som var bedre enn andre for en musiker, men det virkelige livet er ikke helt slikt. Å være musiker handler jo om å mestre livet, og jeg synes det er viktig å se på mennesker mye mer nyansert og åpent. Det er helt fantastisk hva som bor i hvert enkelt individ, men man er nødt til å ta seg bryet og tålmodigheten til å se og anerkjenne det!