Søndagsstykke med Jan Ola Amundsen

Dirigent: Jan Ola Amundsen
Ensemble: Stort amatørsymfoniorkester
Stykke: Dvorak Symfoni nr 8

Jan Ola Amundsen kan trygt sies å ha lang fartstid som dirigent for amatørorkestre, med sin 41 år som dirigent for Oslo symfoniorkester. Han er også daglig leder for Norske Symfoni-Orkestres Landsforbund (NASOL) og har gjennom mange år observert hva som kjennetegner det mest populære og effektive repertoaret i amatørorkestrene rundt i det ganske land.

Det tar ikke lang tid før Jan Ola kommer inn på et vesentlig moment når man velger musikk for amatører, nemlig at musikerne må ha mulighet til å oppleve mestring i det de skal øve på.

Når man øver på den måten amatørsymfoniorkestre vanligvis gjør, med ukentlige øvelser, er man helt avhengig av at musikerne har motivasjon til å jobbe med materialet på egen hånd mellom øvelsene for å ha den nødvendige progresjonen.  Da er det viktig at musikken har et forståelig notebilde, og at musikerne kan få motivasjon til å øve på egen hånd mellom øvelsene. Repertoar som fungerer godt for amatører,  får gjerne orkesteret til å låte bra selv om det ikke spilles perfekt med en gang, forteller Jan Ola.

Det handler heller ikke utelukkende om det tekniske nivået, men like mye om å skjønne sin rolle i den musikalske veven. Man må få et forhold til musikken man spiller, og for å oppnå dette er det viktig å finne repertoar der de musikalske kodene lar seg knekke av den enkelte.

Mye av repertoaret som spilles i amatørorkestre er gjerne fra den romantiske epoken, men Jan Ola er bevisst på viktigheten av å også variere med program og musikk som gir andre utfordringer og opplevelser.

Jeg prøver med jevne mellomrom å utfordre musikkvalget, og velge repertoar som gir orkesteret en teknisk eller musikalsk utfordring. Det kan både være at vi velger et stykke som har en vanskelighetsgrad litt over det vi vanligvis velger, eller at vi spiller helt ny og ukjent musikk, forteller Jan Ola, som flere ganger har bestilt nyskrevet musikk til sitt orkester. Og når man da treffer med de rette utfordringene, ender det gjerne opp med en erfaring som både kan utvikle og inspirere musikerne. Dette stiller også krav til de komponistene man bestiller av, blant annet ved at notasjonen må være på gjort på en måte som kan forståes.

Når vi velger repertoar som vi vet er veldig vanskelig, eller kanskje litt utilgjengelig, er vi jo klar over at vi kanskje ikke får det like godt til som vanlig, men jeg opplever likevel ofte at dette også kan slå godt an.

Et vesentlig moment er at musikerne selv får være med på å påvirke repertoaret for orkesteret, og gjerne ha et programråd som kommer med forslag til verker de ønsker å fremføre.

Det er viktig at vi velger musikk som musikerne i orkesteret selv ønsker å spille. Og det er klart, det er en del musikk som mange av musikerne sikkert har på ønskelisten, som vi må innse at vi ikke har nivå til å kunne gjennomføre. Det er flere komponister som vi gjerne skulle ha fremført verk av, men der vi ser at vi ikke har mulighet til å kunne gjennomføre på en forsvarlig måte, sier Jan Ola, som derfor sørger for å jobbe tett med konsertmester og programråd i orkesteret for å finne den riktige balansen mellom musikalske ønskelister og praktiske avveininger.

Visse verk vender man til stadighet tilbake til, og Jan Ola har ingen problem med å løfte frem et verk som orkestrene gjerne tar imot med åpne armer.

Det er en symfoni som jeg alltid opplever gjør suksess, både i NASOL og i Oslo Symfoniorkester, og det er Dvoraks Symfoni nr 8. Den har en perfekt blanding av fine utfordringer for alle blåsestemmer, flotte strykestemmer, og et ikke alt for vanskelig nivå. Symfonien er veldig populær blant amatørmusikere, og med den musikken opplever jeg ofte at vi oppnår et godt resultat. På mange måter er det den perfekte symfonien for amatørorkestre!