Søndagsstykke med Kjersti Nilsen

Kjersti Nilsen underviser i fiolin i Sandnes Kulturskole, og er dirigent for to av kulturskolens orkestre, Unge Strykere som er fra 9-13 år og Ung Symfoni som er fra 13-19 år.

Disse har så klart litt ulik programprofil, men målet og intensjonen bak begge orkestrene er helt like.

Først og fremst synes jeg orkester er en utrolig viktig del av opplæringen. Å ha et godt faglig og sosialt miljø er utrolig viktig for å holde motivasjonen i gang hos mange, og å få gode musikalske opplevelser i felleskap har stor verdi for barna og ungdommen, forteller Kjersti.

Når det gjelder repertoar er Kjersti opptatt av at det skal være variasjon, både i stilarter og utfordringer.

Vi har som mål at de skal få lov til å spille et veldig bredt spekter av musikk, alt fra barokk til ny musikk, og andre sjangere som folkemusikk og filmmusikk. Vi er også opptatt at de får jobbe med ulike spilleteknikker og karakterer, forteller Kjersti.

Et vesentlig element når man velger musikken er å treffe på nivået, både det tekniske og musikalske.

Det er nødt å være en balanse mellom utfordringer og mestring. For vår del har vi ganske store orkestre, så det er da viktig for oss å finne den riktige balansen slik at barna får oppgaver de kan mestre, samt at de som trenger det får noe å strekke seg etter.

Det er viktig å finne musikk som elevene responderer godt på, som de liker. Utover musikk som de kjenner godt, det kan være film- eller popmusikk, opplever jeg ofte at de liker godt å spille folkemusikk. Det kan være brudemarsjer eller lignende, og det faller i god smak. Det er sånn sett alltid forskjellige ønsker, og repertoaret vil jo til en viss grad styres av hvem du har med til en hver tid. Men dette er av erfaring musikk som de liker veldig godt!

Når det kommer til stykker hun helhjertet kan anbefale, føler Kjersti gjerne for å slå et slag for norsk musikk, nemlig av Nils Henrik Asheim og Tormod Tvete Vik.

Det første stykket jeg gjerne har lyst å fremheve er et nyskrevet verk av Nils Henrik Asheim som heter «Syv smilefjes». Det er 7 små karakterstykker som forsker på ulike teknikker. I de forskjellige satsene fokuserer man på f.eks pizzicato, buebruk, rytmer, improvisasjon og så videre.

Komponisten har her tatt utgangspunkt i 7 forskjellige smilefjes, også kjent som emojis. Hver sats representerer sitt smilefjes, som også gir en intuitiv inngang til barna for å gi musikken innhold.

I tillegg til å utforske de ulike teknikkene følger det med en sinnstilstand som vi skal formidle, det er for eksempel «Ler så jeg griner», «Lykkelig med glorie» eller «Himle med øynene» med mer.

Med disse som utgangspunkt så får man skildret de ulike stemningene, og samtidig introdusert ulike teknikker. Dette var utrolig morsomt å jobbe med, og barna likte det veldig godt. Det er også mulig å ta dette videre, og kanskje koble på drama eller bevegelse, forteller Kjersti.

Ved første øyekast er kanskje ikke alle satsene helt A4, men når man får hjelp fra beskrivelsene av satsene så gjør den innfallsvinkelen at barna forstår musikken veldig mye raskere.

Et annet repertoar jeg gjerne vil løfte frem som fungerer veldig godt for strykeorkester med barn og ungdom er noen arrangement av Tormod Tvete Vik. Han har skrevet arrangementer av nordiske folkemelodier som gjør seg veldig godt. Arrangementene er veldig skildrende og flott orkestrert, med melodi i flere stemmer, og litt varierende taktarter, så alle får fine utfordringer,. Jeg synes på generelt basis at det er viktig på alle nivåer at alle får noe interessant å gjøre, og i disse arrangementene får alle instrumenter virkelig gode stemmer.