Søndagsstykke med Sigyn Fossnes

Foto: Elisabeth Vatn

Navn: Sigyn Fossnes
Ensemble: Strykeorkester
Repertoar: Improvisasjon i ensemble

Det finnes flere måter å se på repertoar som en del av en musikalsk allmennutdannelse, og en person som virkelig har gjort seg flid med å lage et solid og gjennomtenkt opplegg er Sigyn Fossnes.

Sigyn leder Juniorensemblet på Barratt Due, et strykeorkester for ungdom i alderen 12-16 år, og de har en ganske klar repertoartanke som vektlegger mangfold og allsidighet. Sigyn planlegger gjerne repertoaret i sykluser på tre år.

Et gjennomsnittlig orkestermedlem i Juniorensemblet er med i 3 år, fra 8 til 10. klasse, og jeg prøver så godt jeg kan at de i har vært innom et bredt spekter av sjangere og stilarter i løpet av den tiden. Vi har så klart et stort fokus på den klassiske musikken, men jeg synes det er utrolig viktig at de får kontakt med ulike sjangere i så ung alder som mulig. Det er noe med at det man lærer som ung blir man lett glad i, og jeg mener for eksempel at om man venter for lenge med samtidsmusikk så blir det vanskeligere å introdusere på et senere tidspunkt, forteller Sigyn, som gjerne bruker mye tid på å gjøre research på repertoaret som skal spilles. Adskillige timer er tilbrakt på Nasjonabibliotekets notearkiv for å finne frem gode samtidsverk som kan passe for ensemblet.

En måte de tilnærmer seg sjangere som gjerne ligger litt til siden for standardrepertoaret er å bruke improvisasjon aktivt, og Sigyn har hatt stor suksess med å jobbe aktivt med improvisasjon i utforskingen av nye stilarter.

For meg ligger den store gevinsten i å improvisere i at elevene begynner å lytte og tar mer ansvar selv. Vi har ganske nylig hatt et prosjekt der vi har improvisert samtidsmusikk, og da merker jeg at det virkelig har hatt positiv effekt på ensemblet i etterkant. I skapelsesprosessen var de nødt til å lage verket, finne innhold og form, huske verkene og kjenne på et ansvar for at det ble bra. Nå som vi da spiller mer tradisjonell klassisk musikk er det som jeg har fått et helt nytt ensemble, de har åpnet ørene og er langt mer musikalsk deltagende. Det er så viktig å være intuitiv når man improviserer, men det er fremdeles innenfor en ramme. Man skal spille fint, det skal passe med den ideen man har jobbet frem, og da er man helt nødt til å åpne ørene for hva som skjer rundt seg. Om det er noe i luften som ikke passer helt med det du hadde tenkt er du nødt til å vente og lytte, og forene det du hører med det du ønsker å bidra med. For oss er dette prosjekter som virkelig åpner ørene, forteller Sigyn entusiastisk.

En forutsetning for å lykkes med improvisasjon på denne måten er å ha et solid opplegg, og Sigyn hadde på dette prosjektet et samarbeid med duoen Vilde og Inga, en duo med fiolin og kontrabass som spesialiserer seg på improvisasjon i en samtidsmusikalsk kontekst. Gjennom oppgaver og øvelser kunne de gradvis venne elevene til tankegangen og teorien som ligger bak.

Sammen med duoen lagde vi et helt verk, og jobbet det frem helt fra grunnen av. Vilde og Inga hadde med seg oppgaver som de gav til elevene, og lagde små etyder til elevene underveis der de fikk utforske alle de musikalske parameterne som inngår i å sette sammen et verk som skal improviseres. Det var alt fra å definere for– og bakgrunn, tenke linjer og jobbe vertikalt i et partitur, til å utforme temaer sammen som man kunne jobbe ut fra. Vi utforsket stemninger og teksturer, og gjennom hele denne prosessen ble elevene selv en del av skapelsesprosessen, sier Sigyn som også bruker denne kombinasjonen av teori og improvisasjon i andre stiler.

Vi har også tidligere jobbet med improvisasjon i barokkmusikk, der vi for eksempel improviserer over en passacaglia. Musikere som levde i den tiden kjente godt til teorien bak en passacaglia, og det var derfor naturlig for de å improvisere over dette. Nå har vi har et godt samarbeid med teorilærerne på Musikk på Majorstuen, et tilbud for ungdom som vil fordype seg i musikk på skolen. Der får de da lære om for eksempel om hvordan en passacaglia fungerer, slik at de da er i stand til å lage figurer og arpeggioer når vi spiller sammen i Juniorensemblet, sier Sigyn.

Improvisasjon, uansett i hvilken sjanger, er bare en del av repertoaret og musikken elevene i Juniorensemblet får gå gjennom. Men det er en veldig effektiv måte å kombinere intuisjon og teori, og dermed konkretisere to fagdisipliner som lett kan forbli adskilt. Det hjelper også til å skape mer bevisste musikere og gir i sum en veldig verdifull musikalsk ballast. Og grunnleggende kunnskap til teorien bak både skalaer og epoker gir seg av og til morsomme utslag.

Vi har utforsket improvisasjon i sigøynermusikk, og lekt med den tonaliteten som ligger innebygget der. Det er noen fantastisk fine skalaer i den stilen som er mye deiligere å improvisere over enn dur og moll. Så var vi på tur til Spania, og besøkte lokale flamencomusikere der for å spille og improvisere sammen. De startet med å forklare skalaene for ungdommen med at man kunne tenke i C-dur, men starte fra tonen E. En av åttendeklassingene våre lyste da opp og sa at «det er jo bare E frygisk». De lokale musikerne ble helt satt ut av kunnskapsnivået til ungdommen! Og det er jo slike musikertyper vi gjerne vil ha!

Det er ikke bare tilnærmingen til materialet som bærer preg av dedikasjon og seriøsitet, Sigyn sørger for at de alltid får inspirasjon og veiledning fra de som virkelig kan sine sjangere. Når de skal spille barokkmusikk samarbeider de gjerne med spesialistensembler som Barokkanerne, og sørger for eksempel for at ungdommen får brukebarokkbuer. Alle sjangere og stilarter møtes med samme dedikasjon og seriøsitet.

Jeg er for eksempel litt forsiktig med å gjøre wienerklassisk musikk, jeg mener vi bør kunne gjøre det helt riktig for å få et godt nok resultat. Samtidig, i denne alderen begynner man gjerne å utvikle en god vibrato og klangforståelse, så jeg elsker å gjøre romantisk musikk sammen med ensemblet. Små karakterstykker der vi virkelig kan fordype oss i musikken, det er utrolig mye å hente!

Jeg liker også å hente frem folkemusikk, særlig med mine litt yngre elever. Vi har så enormt mange flotte slåttemelodier, og jeg synes det er så viktig at vi klassiske musikere får kjenne til denne delen av vår musikalske arv, sier Sigyn, som selv har gitt ut et hefte med folkemusikk for barneorkester.

Det er særdeles bevisst at hun presenterer en så variert musikalsk kost til ungdommene, og det er for å sikre en god og sunn introduksjon som mulig til mest mulig musikk, slik at det allerede er kjent og familiært når man senere skal spesialisere seg.

Fordype seg i en sjanger kan man gjøre senere når man er voksen. Jeg er veldig opptatt av å introdusere de for så mye og variert musikk som jeg kan mens de fremdeles er unge. De er veldig åpne i denne alderen, og tar til seg kunnskap ubevisst hele tiden. Jeg har stor tro på at det setter seg dype spor tidlig, og at det betyr noe for ungdommen at de allerede har et forhold til sjangere når de møter de på et senere tidspunkt. Jeg må jo innrømme at jeg liker veldig godt å spille all denne musikken selv også, og jeg har stor tro på at ungdommen har det helt klart hyggeligst når de merker at jeg også synes dette er morsomt å jobbe med! Og når de da også kan være med og spille sammen med dedikerte voksne musikere, når det kommer folk med barokkbuer og spesialinstrument, eller de får møte spesialiserte samtidsmusikere, så skjønner de at dette er musikere som virkelig kan sitt fag, og blir løftet av det!