Søndagsstykke med Jan Erik Helleren

Foto: Korpsnett Norge

Hvem: Jan Erik Helleren
Ensemble: Alle typer korps
Stykke: Bortgjemte skatter fra korpsbevegelsens barndom

Hvor mye kan du egentlig om norsk korpsmusikk fra tiden før 1950? Visste du at det finnes minst hundre års korpshistorie fra før den tid? Store verk, som vil kunne gi musikalske opplevelser og utbytte for ditt ensemble? Om dette var nytt for deg er du overhodet ikke alene om det, og Korpsnett ​Norge har derfor nylig gått inn i et prosjekt for å finne og tilgjengeliggjøre musikk som ikke bare er en stor del av vår kulturarv, men også burde være en vital del av repertoaret til norske blåseensembler. ​Musikksjef i Korpsnett Norge, Jan Erik Helleren​, er prosjektleder for prosjektet Arvesølv, og undertittelen «fra glemsel til konsertsal» sier det meste om ambisjonene. Men hva er det egentlig de håper å finne?

Selve ideen bak prosjektet var å hente fram gamle korpskomposisjonene som har eller er i ferd med å bli glemt. Ved å hente de frem og sette fokus på komposisjonene, håper vi derfor at det kan bli kjent og tilgjengelig for nye generasjoner av musikere. Og responsen så langt har vært overveldende, dette tiltaket har tydeligvis vært enda mer i blinken enn hva vi trodde, forteller Jan Erik.

Etter et tilskudd til å starte et kartleggingsprosjekt om hva som er tilgjengelig av den gamle musikken, er det nå satt ned en arbeidsgruppe med dedikerte musikere og historikere. Og sammen er denne gruppen allerede i god gang med å finne frem musikk som til nå kun gjerne kun har støvet ned i diverse samlinger og arkivskap. Og det er ikke lite musikk de har kommet over, allerede nå ser man omrisset av et prosjekt som vil gjøre en stor mengde musikk tilgjengelig for dirigenter og ensembler.

Flere av medlemmene i arbeidsgruppen sitter på stor kunnskap om musikk og komponister fra denne epoken, og vi har tett kontakt både med Forsvarsmuseene, arkivene i forsvarsmusikken og musikkbibliotekforeningen. ​Så vet vi også at det er mye musikk som kanskje kun finnes i en lokal samling, og av den grunn ikke er enkel å finne, forteller Jan Erik, som til sammen ser at det er snakk om enorme mengder musikk. Dette er ikke bare av historisk interesse, det er musikk som definitivt fortjener å fremføres igjen, og vil være av stor kunstnerisk verdi for hele korpsbevegelsen.

Vi sitter her på en enorm kulturskatt av nasjonal betydning. Korpsbevegelsen har alltid vært noe av det mest kjære og unike vi har, også i en internasjonal sammenheng. Det vi nå blant annet avdekker er norsk originalmusikk for korps som vi kan datere helt tilbake til 1840-tallet! Vi ​kjenner for eksempel til et variasjonsverk for fagott og blåseorkester skrevet tidlig på 1840-tallet av Heinrich Ahl. Dette er antagelig et av de første store verkene som er skrevet for blåseorkester i Norge, og bare det i seg selv er stort, forteller Jan Erik entusiastisk, og forklarer hvordan musikken gir et musikalsk og historisk rikt bilde av tiden den kommer fra. Flere av navnene som har dukket opp er komponister som nå også er i ferd med å bli løftet frem i lyset i orkester- og operaverden, og synliggjør et rikt og allsidig musikkliv allerede på midten av 1800-tallet.

Vi har allerede oversikt over musikk fra komponister som Friedrich August Reissiger, Teodor Olaus Hilde, Ole Hjellemo, Ole Olsen, Adolf Hansen, Johannes Hanssen med flere. Dette er musikk som antageligvis ikke er spilt på mange år, men der mye er av høy kunstnerisk kvalitet. Vi har så vidt begynt å skrape forsiktig i overflaten av det vi har funnet, men ser allerede at det er mye godt repertoar her. Det er ofte ordentlig håndverk, det klinger bra og har gode utfordringer og samklanger som vil være givende å jobbe med for absolutt alle korps. Mye av musikken har tydelig nasjonalromantisk karakter, og vi ser mange titler som Norsk ​Fantasi, Slått, Østerdals​rapsodi, Bondebryllupet, Norsk rapsodi og så videre. Dette er i og for seg veldig naturlig, mye av denne musikken ble jo skrevet i en tid der man drev aktivt med nasjonal og kulturell identitetsbygging, og det har jo derfor en verdi i seg selv å gjøre denne tilgjengelig for fremtidige generasjoner, forteller Jan Erik.

Akkurat punktet med tilgjengelighet er et av nøkkelbegrepene i dette prosjektet, og målet er at det skal være mye enklere å navigere og lete i denne enorme kulturskatten. Mye av notematerialet er kanskje i dårlig forfatning eller er ufullstendig og må oppdateres, og til tider må det kanskje også moderniseres slik at det er mest mulig anvendelig for instrumentasjonen i moderne korps.

Det mest naturlige er å avklare eventuelle rettigheter med forlag, og tilgjengeliggjøre partitur og stemmemateriell digitalt på en nettside der man kan lete opp disse verkene. I tillegg har vi som et delmål å oppgradere et utvalg av de største verkene som vi finner, og tilpasse de til en moderne instrumentasjon slik at det blir enklere og mer aktuelt å fremføre det. Det er et stort poeng her at vi ønsker at dette skal bli spilt, og da er det viktig å legge mest mulig til rette for det. Og om man ønsker å spille originalversjonene så er det selvfølgelig mulighet for det, sier Jan Erik.

Prosjektet er for tiden i en startfase, og er nå i en intens kartleggingsperiode det følgende året. Det blir opprettet kontakt med arkiv, museer og private samlinger for å danne seg en oversikt over hva som finnes tilgjengelig. Parallelt med dette påbegynner man arbeidet med å tilgjengeliggjøre musikken, og på sikt er målet at dette kan plukkes opp av dirigenter og korps og tas med ut i konsertsaler og fremføres. Kunnskap og tilgjengelighet er nøkkelord for Jan Erik og resten av arbeidsgruppa sitt arbeid for å spre budskapet.

Det er jo en gang slik at det nye repertoaret ofte er det som fanger interessen, det ligger litt i sakens natur. Dette gjelder også naturligvis fra forlagene sin side. Den store utfordringen for den gamle musikken er jo at den ikke har vært tilgjengelig, og det er det vi ønsker å gjøre noe med nå. Dette må synliggjøres, og det har kanskje aldri vært en tid i historien der det har vært mer mulig enn akkurat nå! I tillegg så mener jeg det er for lite fokus på dette i dirigent- og utøverutdanningen, det er viktig at unge dirigenter og musikere lærer om hvilken skattekiste de har tilgjengelig. Det handler om å bli kjent med sin egen musikalske arv. Om man ikke lærer noe om dette repertoaret i sin utdanning, hvordan skal man da bruke det, spør Jan Erik, som likevel ser lyst på mulighetene som ligger i kjølvannet av prosjektet.

Dette er bare starten på et stort prosjekt, og dette kommer vi til å holde på med lenge!

Klikk på bildet for mer informasjon om Arvesølv-prosjektet