Søndagsstykke med Eva Holm Foosnæs

Foto: Trond Gudevold

Hvem: Eva Holm Foosnæs
Ensemble: Kor (kammerkoret Aurum)
Verk: Iuppiter av Michael Ostrzyga

Rollen som dirigent når man møter et repertoar og ensemble er en blanding av rettledning, interpretasjon og psykologi. Til sammen med ensemblet skal man gi liv til musikken, og skape noe levende. Selve ordet skapelsesprosess får derimot en litt annen betydning for komponisten, der er det helt andre ting som skal ivaretas. Noen få personer innehar begge disse rollene, og Eva Holm Foosnæs er en av de få kunstnerne i Norge som både virker som komponist og dirigent. Hvordan tenker hun som kordirigent og som komponist om repertoar, hva er det som er viktig for henne i musikken?

Det viktigste for meg som komponist når jeg skriver er at jeg føler at det treffer. Når jeg skriver for sang så er det jo gjerne en tekst involvert, og det er en helstøpt ide som jeg vil formidle. Og uansett hva det er som ligger bak, om det er en følelse eller en kommentar om samfunnet eller livet, så er det utrolig viktig for meg at budskapet kommer gjennom og treffer. Det er mye viktigere for meg enn å oppfylle noen tekniske parametere, forteller Eva som også understreker den luksusen hun har ved å også få lede innstuderingen og fremføringen av sine egne verk.

Når jeg skriver for mitt eget kor er det jo en enorm fordel å kjenne de såpass godt som jeg gjør, jeg vet godt hva som fungerer eller ikke, og hva de gjerne ønsker seg. Det er også et stort privilegium å kunne ta noe med på en øvelse, kanskje oppleve at noe ikke fungerer helt optimalt, og ha muligheten til å ta det med hjem og endre det til neste gang. Gleden med det er noe av grunnen til at jeg har komponert mer og mer i det siste, forteller Eva.

Det er også en sunn øvelse å se sitt eget verk med forskjellige briller, øynene møter gjerne partituret på en litt annen måte når man er komponist enn når man er dirigent. Dette er også innsikter som er verdifulle å ta med seg videre.

Jeg kan jo fort merke som dirigent når jeg som komponist har skrevet noe der ikke alt kommer klart frem, og da er jeg gjerne nødt til å gå inn og instruere for å formidle ideene mine tydelig nok. Men det er ikke alltid jeg som leder fremføring og innstudering av egne verk, så jeg merker en klar forskjell når jeg skal skrive for andre ensembler og dirigenter. Da blir jeg nødt til å være mer på komponistsiden, og sørge for at alt jeg ønsker å uttrykke er tydelig kommunisert i partituret. Men heldigvis går det også veldig bra, stort sett!

Tanken om å fortelle en historie og formidle en ide er noe hun tar med seg når hun velger repertoar til sitt kor Aurum, basert i Trondheim. Målet er å presentere helhetlige konsept, og fylle det med musikk som kan fortelle historien på en engasjerende måte. Dette gir mellom annet utslag i et klart fokus på nyskrevet norsk musikk.

Det krever litt ekstra av oss alle, både i planlegging og fremføring, men vi ønsker virkelig å være så dagsaktuelle som vi kan og levere så helstøpte konsept som vi kan. Blant annet så har vi et klart fokus på å bestille nye verk av norske komponister så ofte vi kan. Koret engasjerer seg gjerne i tekster og komponister som vi ønsker å bruke, og er også med og utformer tema til konsertene vi planlegger. Det krever litt, men jeg opplever også at sangerne får et større eierskap til musikken på denne måten, og det blir veldig fine konserter, forteller Eva.

En av de sikreste måtene å bidra til nyskaping er jo nettopp gjennom bestilling og fremføring av ny musikk, men denne tankegangen kan også brukes på musikk som er langt mer tradisjonell. Men litt oppdatering og fersk innpakning får musikk som er skrevet godt over 100 år siden et nytt og aktuelt innhold.

Vi har hatt flere spennende prosjekt i det siste, og et prosjekt som vi nå skal gjøre er at vi har fått arrangert flere av Griegs romanser om til kor, og kombinerer dette med nye komposisjoner. I tillegg skal vi da inkludere enkle sceniske element for å underbygge musikken. Så jeg synes det er viktig å finne balansen i musikkuttrykk, det går fint an å være fremoverrettet selv om man ikke skal fremføre samtidsmusikk hele tiden, understreker Eva.

Tilnærmingsmåten til hvordan man kan formidle de ulike musikksjangrene som dirigent er for Eva helt klart farget av hennes bakgrunn innen musikkteater. Hun er blant annet kormester for opera Trøndelag, og driver også operafestivalen Opera DiSetra. Det skorter ikke på ambisjonene , og på sikt ønsker hun gjerne å kunne sette opp de virkelig store operaene der, et repertoar som hun virkelig elsker. Men hennes kjærlighet til musikkteaterverden gir henne også en veldig nyttig innfallsvinkel til hvordan å jobbe med ulikt repertoar for kor.

Jeg er jo veldig glad i musikkteater, og det skinner gjennom når jeg jobber. Musikk er gjerne forbundet med en følelse eller en emosjon, og når man skjønner den så er man som korsanger også langt mer åpen for musikken man får servert. Når man skal innstudere komplisert samtidsmusikk kan det fort bli litt teknisk, men når man kan bruke budskapet og teksten og fokusere på dit vi skal ende opp, merker jeg at det gjør stor forskjell i innstuderingen, forteller Eva.

Når vi spør om det er et verk som Eva alltid kommer tilbake til trekker hun frem et verk som hun gjerne bruker i konkurransesammenheng, nemlig Iuppiter av Michael Ostrzyga

Det er enormt imponerende, og har masse flotte elementer. Det har en storslått åpning, et midtparti som er flott og moderne i uttrykket, og et sluttparti som virkelig gir utfordringer med tekst og stavelser. Når man klarer det riktig gir det alltid en stor wow-faktor, og koret elsker å synge det. Det er deilig for koret å kjenne mestringsfølelsen når alle de vanskelige partiene sitter, og de kan lire av seg salver etter salver med kompleks musikk. Det er en virkelig spesiell følelse både for koret og for meg!