Søndagsstykke med Nina T Karlsen

Navn: Nina T Karlsen
Ensemble: Kor
Stykke: Samtidsmusikk

I våre serie om dirigenter og repertoar har vi nå kommet til en av forkjemperne for ny norsk kormusikk, nemlig Nina T Karlsen. Hun er kunstnerisk leder for det anerkjente koret Ensemble 96, og er også for tiden dirigent for Norges Ungdomskor. Vi fikk en spennende samtale både om viktigheten av ny musikk og fordelen med å jobbe tett på levende komponister.

Nå har jeg dirigert Ensemble 96 i 10 år, og på den tiden har vi faktisk gjort 25 urfremføringer. Det er et ganske høyt tall til et amatørensemble å være, og det spenner fra bestillinger vi har gjort til ting som vi blir spurt om vi kan fremføre, sier Nina, som kan fortelle at fokuset på samtidsmusikk faktisk står nedfelt i formålsparagrafen til koret.

I og med at vi satser så mye på samtidsmusikk, og da fortrinnsvis av norske komponister, er det nesten en forutsetning om man vil være med i koret at man liker å jobbe på denne måten. For oss er det en del av totalpakken, vi får hele tiden nye noter som aldri er sunget før. For meg personlig er det litt som julaften hver gang å få begynne på et nytt verk, og vi er hele tiden på utkikk etter komponister som vi synes er spennende og interessante å jobbe med, forteller Nina entusiastisk.

For Nina våknet nysgjerrigheten for samtidsmusikk under et prosjekt hun fikk være med på mens hun gikk på videregående, og fascinasjonen og entusiasmen for det nye har fulgt henne helt siden den tid. Og det er kanskje da tilfeldig at hun bruker et livaktig språk for å beskrive hvorfor hun mener at man må bestille og fremføre samtidsmusikk.

Selv om man kanskje kan innvende at det ikke alltid er publikumsfrieri, synes jeg alltid det er så innmari verdt det. Det å få æren av å fremføre noe for første gang, blåse liv i noe som ikke eksisterer fra før, forme det og slippe det ut er en ganske unik opplevelse. Uten nyskaping i musikken står vi jo bare stille uten å bevege oss videre, det er utrolig mye som ennå ikke er utforsket. Det er dikt som skal tonesettes, akkorder, lyder, det er rett og slett så utrolig mange stier man fremdeles kan gå. Jeg synes det er utrolig kjedelig å bli stående stille i en tradisjon, man må være i bevegelse og endring, og være nysgjerrig og sulten på noe mer, utdyper Nina.

Det er ikke dermed sagt at hun ikke ser verdi i det etablert og «eldre» repertoaret, snarere tvert imot. Men nettopp ved å sette musikk fra ulike perioder sammen hjelper man også til å sette musikken i kontekst, og se både ny og eldre musikk i et nytt lys.

Vi gjør såklart ikke bare samtidsmusikk, og setter jevnlig opp flere av de store korverkene. Men jeg forsøker samtidig da å alltid tilføre noe nytt, enten gjennom måten vi programmerer på eller i selve fremføringen. Når vi ser på verk som er komponert for lenge siden, henter med oss intensjonene fra den tiden og kobler det sammen med vår samtid hjelper det oss å finne tilbake til røttene for hele bevegelsen og historien vår. Det er også noe vir trenger, og gir oss en grobunn og et fundament til å forstå det vi er en del av.

Denne variasjonen prøver de også aktivt å dyrke gjennom å bestille musikk som spenner stilistisk bredt også innenfor samtidsmusikkbegrepet. Både eksperimentell og mer tradisjonsrettet musikk blir fremført om hverandre, og hjelper koret med å utvikle en bred musikalsk diett. En ting som Nina er blitt stadig mer opptatt av er å bryte ned barrieren som fort kan oppstå mellom komponist og utøver, og samarbeid i prosessen står nå høyt på prioriteringslisten. For tiden er Nina kunstnerisk doktorgradsstipendiat ved Norges Musikkhøgskole, og forsker nettopp på dirigenten som utøver.

Jeg er blitt veldig fan av å kunne være delaktig i skapelsesprosessen, og jobber nå aktivt for å la det ta større plass i mitt arbeid med komponister. Vi som utøvere kan komme med impulser, ideer og tanker som kan gi enda større eierskap til materialet, og det synes jeg er utrolig spennende. Både komponister og utøvere er jo eksperter på sitt felt, og jeg mener gode samarbeid kan hjelpe til å åpne nye veier og fjerne litt av det skillet som kan oppstå mellom komponist og utøvere. Jeg liker særlig workshopformatet veldig godt, det er så verdifullt å få teste noe og samtidig få være med inn i tankesettet til en komponist, sier Nina som også ser dette som en udelt positiv og byggende erfaring for koret.

Korister er jo gjerne vant med å bli fortalt hva man skal gjøre, så det er veldig fint at de også blir inkludert i en prosess der det er lov til å prøve og feile. Ikke minst er det bra at de også kan få være delaktig i prosessen, og skape et godt eierskap til det ferdige produktet.

Til sammen gir dette en levende og fruktbar tilnærming til både det som skapes i sin egen samtid, samtidig som det hjelper å holde tradisjonen i levende live uten at den blir en museumsgjenstand. Og tanken på å være en del av utviklingen er helt klart en av de viktigste drivkreftene til å fortsette arbeidet.

Man kan jo spørre om hvor vi er om hundre år, det aner vi jo ikke nå. Men det må uansett være en levende tradisjon for at den skal fortsette å utvikle seg, slår Nina fast.

Foto © Anna-Julia Granberg, Blunderbuss