Søndagsstykke med Maria Molund
Hvem: Maria Molund
Ensemble: Janitsjar
Hva: Marsjer
De som har møtt på Maria Molund tyr gjerne til ord som energi og entusiasme når de skal beskrive henne. Som dirigent brenner hun for sine korps, og er selv klinkende klar på sitt forhold til nasjonaldagen.
Jeg elsker 17 mai, og at vi har på uniformer og marsjerer! Det er jo så enkelt at 17 mai er den dagen vi har størst publikum. Det skal vi huske på og respektere, vi har et ansvar for hvordan vi fremstår for omverden, og det er ingen annen dag vi er mer synlig enn på nasjonaldagen. Da er det viktig at vi gjør det vi skal gjøre med stolthet, og gjør det på en ekte og ærlig måte. Da blir det jo også mye gøyere for oss som spiller i korps også, sier Maria muntert.
Og for Maria handler det ikke bare om at man skal sørge for å være i musikalsk toppform på det man presenterer til publikum, alt som inngår i dagen fra fremtoning til marsjering trenger å bli tatt på det største alvor.
Jeg er tilhenger av at man for eksempel skal sørge for å ha gode rutiner på slike ting som marsjering, det skal gjøres så godt som man kan. Gjør det skikkelig, da blir det automatisk også mye mer moro. Mine korps går rundt og er virkelig stolte over den jobben de gjør. Det ligger også et stort ansvar for meg for at de skal få den følelsen.
Det musikalske vil av naturlige grunner alltid stå i sentrum for et korps på denne dagen, og Maria er opptatt av at øving på marsjer gir en stor mulighet til å jobbe med viktige musikalske parametere for korpset. Det er rett og slett veldig takknemlig å bruke marsjrepertoaret for å trene korpset i grunnleggende samspillsferdigheter.
Personlig er jeg en marsjentusiast, og mener at marsjer egner seg bedre til å jobbe med ting som artikulasjon, kontraster og frasering enn nesten noen annen musikk. Det er et veldig lettfattelig tonespråk, som gjør at man kan gå inn og jobbe veldig disiplinert slik at alle spiller helt likt, forteller Maria entusiastisk, og forteller videre om hvordan korpset virkelig kan vokse gjennom målbevisst jobbing med marsjrepertoaret.
Det er på mange måter det enkleste repertoaret å jobbe med, til og med de svakeste musikantene i korpset greier å få umiddelbare resultater. Det blir fort en merkbar forbedring, og det er noe som alle legger merke til. Når vi da har jobbet i fellesskap om en artikulasjon eller frasering og opplever at musikken med en gang lever, så blir det en kjempemotivasjon for alle musikantene. Det er ikke all musikk der man kan oppleve en så tidlig forbedring, men det får man virkelig med marsjer. Jeg mener at å jobbe målrettet med marsjer er noe av det mest effektive man kan gjøre for at musikere skal kunne føle mestring i korps, det fungerer virkelig bra, understreker Maria.
Gleden over marsjer har fulgt Maria lenge, og når vi spør om hun kan velge en enkelt favorittmarsj viser det seg fort at det nesten er en uoverkommelig oppgave.
Jeg er jo slik at jeg elsker aller høyest akkurat det jeg jobber med der og da, så det er nesten umulig å velge en favoritt. Jeg er veldig glad i de tunge marsjene som Arnhem og Army of the Nile, der man kan gå inn i det tunge uttrykket og jobbe med intensitet. Samtidig synes jeg det er veldig moro med de glade og lette marsjene som gir en helt annen karakter. Jeg synes uansett alltid det skal være en fin sammensetning av ulike karakterer, slik at en få variert musikalsk kost, forteller Maria, som har lært seg om stilartene fra forskjellige steder.
Jeg spilte et år i Staben, og der ble jeg for alvor frelst i å jobbe grundig og godt med marsjer. Senere under studiene mine i England lærte jeg også mye, de er utrolig nøye på hvordan de gjør marsjene sine, og hvordan det skal øves, forteller Maria, som tok med seg denne holdningen videre inn i et nettkurs hun og gode kolleger laget for NMF i fjor. Der laget de en rekke instruksjonsvideoer, og gikk grundig gjennom både musikk og metoder for å øve marsjer.
Egentlig synes jeg det er litt rart og skummelt å skulle gjøre noe slikt på nett, man aner jo ikke om det man sier kommer frem. Men det var veldig fint å få gjøre det likevel, og det ble veldig moro til slutt. På marsjer har jeg jo erfaring på hva som trengs å jobbes med, og kunne da gi tips og instruksjoner på forhånd, mer enn om det skulle vært annen type musikk. Jeg opplever ofte på marsjer at det handler mye mer om å løfte det til det nivået du ønsker, snarere enn å måtte jobbe for å bare få det sammen. Om du da har en klar formening om karakterer og overganger så er det ikke vanskelig å begynne rett på det med en gang. Slik sett var marsjer veldig takknemlig å instruere over nett, sier Maria.
Hun er svært tydelig på dirigentens ansvar i alt dette, og påpeker veldig klart at gode forbilder er helt essensielt for at dette arbeidet skal fungere.
Tar du deg en jobb som dirigent i et korps har du et ansvar, og da er 17 mai en viktig del av året . Det er noen som tar på lett på det, og det mener jeg er så feil. Vi har enorm påvirkningskraft, og om jeg hadde hatet uniformer og marsjering hadde det aldri gått. Det viktigste vi kan gjøre er å gå inn med glede og entusiasme i alt vi gjør. Om vi ønsker å påvirke hvordan Norge ser på korps er vi nødt til å begynne med 17 mai. Og da er det viktig at vi gjør det skikkelig!