Søndagsstykke med Lars Erik Gudim

Hvem: Lars Erik Gudim
Ensemble: Korps, orkester og storband
Hva: Alt av Vince Mendoza

Det er ikke få dirigenter som har fått et partitur arrangert av Lars Erik Gudim på notestativet. Han er en av de mest spilte arrangørene her til lands med en produksjon som spenner veldig bredt, for både storband, korps og orkester. Han er ansatt som arrangør og dirigent i Forsvarets musikk, med graden Oberstløytnant.

Hva var startskuddet for en så lang karriere som arrangør?

Jeg starta jo tidlig med å arrangere, og husker at jeg hadde skrevet noe musikk som jeg fikk spilt av det lokale storbandet i Sarpsborg allerede før jeg flyttet til Oslo for å studere. Og når jeg tjenestegjorde i Garden fikk jeg også skrevet en del for storbandet der, så jeg fikk jo hørt det jeg hadde skrevet i ganske ung alder. Det var ganske viktig for meg tror jeg, da fikk jeg jo umiddelbar tilbakemelding på musikken min, forteller Lars Erik. Og bakgrunn fra ulike miljøer var også med på å farge den musikalske forståelsen og smaken til en ung arrangør.

Jeg hadde jo en fot både innen storband og korps, og det påvirket jo den klangverden jeg hadde i hodet. Jeg husker at jeg syntes det var artig med mye av den amerikanske musikken. Det er ikke alltid så voldsomt komplisert, men likevel utrolig effektiv og velklingende musikk. Og så hadde jeg så klart mine forbilder innen storband som Count Basie, Duke Ellington og Gil Evans. De to siste var jo også klanglig til dels beslektet med større ensembler, og litt orkestrale i sounden, mimrer Lars Erik.

For Lars Erik er det alltid spennende når en arrangør klarer å fylle musikken med noe interessant, og kanskje fargelegge utgangspunktet samtidig som originaltanken blir vel ivaretatt. Et av de tidlige eksemplene han har kommer fra Kirkelig Kulturverksted sine banebrytende utgivelser på 90-tallet.

Om vi snakker om gode konsepter, så mener jeg at arrangementene Håkon Berge skrev til Stavanger Symfoniorkester og Dagsland på midten av nittitallet var veldig viktige. Det var kreativt og musikalsk gjort, og låter utrolig tøft. Om man ser ut i verden kom jo også Joni Mitchell ut med plata «Both Sides Now» på omtrent samme tida, der alle orkesterarrangementene er skrevet av Vince Mendoza. For meg er det nesten fasit i hvordan det skal gjøres, det er så utrolig godt gjort! De arrene har kanskje vært en av de største inspirasjonene for meg, Mendoza satte et personlig preg på musikken som bare var helt utrolig, forteller Lars Erik entusiastisk. Det er kanskje ikke alle som vet det, men Vince Mendoza har også samarbeidet med norske artister, deriblant Silje Nergaard.

For snart to år siden dirigerte jeg en konsert med KORK og hadde da Silje som solist. De orkesterpartiturene fra Vince ble borte etter konserten for å si det slik, smiler Lars Erik lurt.

Det er nesten rart med det, når man ser på de partiturene så er det egentlig ikke så utrolig fantastisk eller epokegjørende, det er bare så innmari bra gjort. Det han skriver klinger utrolig flott, og det er så fint porsjonert ut. Første låta på plata begynner jo nesten Wagnersk, før han umiddelbart er over i noe helt annet. Samtidig gjør han til tider ganske lite, men samtidig akkurat det som trengs. Det jeg synes er virkelig flott er at alle låtene har et klart konsept, og de får sitt særpreg selv om det er gjort av samme arrangør, forteller Lars Erik, som rangerer Vince Mendoza som en av de helt store. Og tanken om å kunne rendyrke et konsept er en ting som i større og større grad kommer tilbake til Lars Erik.

Jeg liker veldig godt å kunne konsentrere seg om en komponist eller ide når vi skal sette sammen en konsert, å ha et prosjekt som binder det hele sammen, forteller Lars Erik. Denne måten å fokusere på tar han også med seg når han arrangerer.

Det er noe med det å konsentrere seg, man kan fint bare fokusere på en ting for hver låt man gjør, og det er ikke nødvendig å ha med absolutt alle triksa i hvert eneste arrangement. Jeg husker jeg skrev en sak for storband for lenge siden der jeg prøvde å få til alt på en gang. Jeg får fremdeles kommentarer på at det lukter litt vel 80-tall av akkurat den, ler Lars Erik, og fortsetter:

Det kan være mye energi i slikt, men jeg har vel blitt mer og mer økonomisk med åra. Det er fint å ha forskjellige utgangspunkt som man kan rendyrke.

I dette skjæringspunktet oppstår en utfordring som kan ramme de fleste arrangører. I balansegangen mellom å trofast gjengi en original og det å sette et personlig preg på arrangementet er det lett å trå feil, og mye av ansvaret blir lagt over på arrangøren. Med litt bedre dialog hadde det vært enklere å vite hva som ønskes, og en del kjedelige situasjoner kunne vært unngått.

Jeg kan bli litt irritert når jeg ser at noen har skrevet et arr, og så få beskjed om at det ikke fungerer slik den som bestiller ønsker at det skal gjøre. Da spør jeg meg, hva er bestillingen, og har dere sagt tydelig fra hva dere ønsker? Jeg opplever at det litt for sjelden kommer klare rammer for en bestilling, og det er ikke alltid man har en lydinnspilling å forholde seg til. Skal man ha et nytt arrangement er det viktig at man er tydelig på bestillingen, og sier klart ifra hva det er man ønsker, ikke minst dersom det allerede finnes brukbare arrangement fra før. Så det er veldig viktig å ha en god dialog mellom programråd og eventuelt dirigent, og arrangør, sier Lars Erik.

Og hvordan ser han på den nye generasjonen av arrangører som dukker opp, og har Lars Erik noen råd til de som ønsker å starte med arrangering?

De som er unge arrangører i markedet nå har kanskje en litt annen tilnærming enn hva vi hadde når jeg vokste opp. De kommer oftere fra den rytmiske siden og har kompbakgrunn. De er kanskje enda bedre i utgangspunktet til å få ting til å funke med band og artister. Vi som spilte instrument selv hadde kanskje en liten fordel når det gjelder å lære seg voicing og den slags, forteller Lars Erik, som bedyrer at kunnskap og håndverk er viktig i en arrangørs hverdag. Man får alltid nytte av gode basics når man skal skrive, og det er ofte sunt å kunne sin satslære selv om man ikke skriver kontrapunktisk som Bach. Uansett sjanger tar det tid å lære seg det ordentlig, og Lars Erik har et klart råd til de som ønsker å begynne med arrangering.

Sørg for at du får høre det du gjør, slik at du kan få feedback på det du produserer. Man behøver ikke være så fin på det, begynn med små ensembler og finn noen som vil spille det du skriver. Slit med det som ikke funker, men få det spilt. Om du har lyst å lære deg en ny sjanger, gjør den jobben det kreves for at det faktisk skal bli bra. Uansett hva det er du vil må du stå i det over tid for at det skal fungere.