Søndagsstykke med Torodd Wigum
Hvem: Torodd Wigum
Ensemble: Ungdomsorkester
Verk: Hjalmar Borgstrøm fiolinkonsert
Torodd Wigum er en aktiv dirigent i norsk musikkliv, og er en hyppig gjest både hos nasjonale orkestre og operahus over hele landet. Han er også kunstnerisk leder for Norsk Ungdomssymfoniorkester (NUSO), og har et bankende hjerte for å formidle god musikk til både unge musikere og til publikum.
NUSO er et tilbud til unge talenter for at de skal få lære seg orkesterspill, og er et av orkestertilbudene til norsk musikerungdom som har lengst fartstid. Når vi da sier at de skal få lære seg orkesterspill, så er det jo også litt underforstått at hovedfokuset er at de får spille det store kjernerepertoaret, både av det som er av symfonier og store konserter. Men i tillegg til dette er jeg likevel også opptatt av at vi må få til en god bredde i repertoaret så langt det lar seg gjøre, sier Torodd og illustrerer denne balansegangen med noen av prosjektene fra nyere tid.
Det er normalt lagt opp til at vi har to samlinger i året, en stor sommersamling og en mindre samling på høsten eller våren. På sommeren fokuserer vi gjerne på de store klassiske mesterverkene, det kan være verk som Scheherazade av Rimsky Korsakoff, Tchaikovsky sin 5 symfoni og orgelsymfonien av Saint Saens. På de litt mindre høst- og vårsamlingene har vi da til gjengjeld variert med en litt annen type repertoar. Vi har for eksempel satt av et helt prosjekt til å jobbe med filmmusikk, og vi hadde også et samarbeid med Det norske Ungdomskor, slik at orkesteret skulle få erfare hvordan det er å jobbe sammen med sangere. Til høsten skal vi samarbeide vi med Sverre Indris Joner om en konsert med latinamerikansk fokus, det gleder jeg meg til. Det er såklart begrenset hvor mye vi kan skvise inn på relativt få prosjekter, men vi prøver å variere innholdet i prosjektene så langt som vi kan innenfor de rammene vi har, fortsetter Torodd.
I målsettingen om at ungdommen skal lære seg orkesterspill ligger det derfor også en erkjennelse av at en orkestermusiker i dag forventes å kunne beherske flere ulike stilarter. Det rekker ikke lenger å kun beherske det klassiske repertoaret, det er også viktig å være fortrolig med både samtidsmusikk og rytmisk musikk. Derfor er det viktig for Torodd at ungdommene mellom annet får et godt førstemøte med samtidsmusikk.
Vi har med jevne mellomrom fremført nykomponert musikk, og gjerne da av norske komponister. Det er interessant å se hvordan de unge musikerne reagerer på denne musikken, et par ganger når vi har startet på et verk har jeg kanskje kunnet kjenne på at det er en stemning blant musikerene som forteller meg at det er litt ukjent materie for dem. Men så skjer det alltid noe underveis i prosessen, og mot slutten gir de klart uttrykk for at de synes det er tøft og morsomt å spille. Det er utrolig viktig at vi tilbyr en god arena der de kan få slike opplevelser, for det er ikke gitt at man blir eksponert for god samtidsmusikk i det lokale ungdomsorkesteret eller amatørsymfoniorkesteret, sier Torodd, som selv mimrer tilbake til et av sine første møter med samtidsmusikk, og det sterke inntrykket det gjorde på ham.
Jeg husker godt en gang på Ungdomssymfonikerne på Elverum, der vi spilte ID av Rolf Wallin. Jeg var ganske uerfaren på samtidsmusikk, men kan fremdeles godt huske hvordan jeg vokste på erfaringen, og fikk et viktig innblikk i noe jeg da ikke kunne så mye om, mimrer Torodd, som håper å kunne gi den samme opplevelsen videre til nye generasjoner med orkestermusikere. Og det mangler ikke på spennende planer for fremtidige prosjekt.
Jeg har flere ambisjoner, og ønsker blant annet å kunne lage en virkelig god crossoverproduksjon, der man kan spille med et band eller en artist. Jeg har også en drøm om at vi en gang kan sette opp en hel operaproduksjon, og kanskje spille en enakter som Cavalleria Rusticana eller Pagliacci. Det er fantastisk erfaring å få spille opera, og man kan lære seg enormt mye om lytting og fleksibilitet. I tillegg kan man få en ide om alt som skjer i en slik produksjon, og forholde seg til noe som skjer på en scene samtidig som man spiller. Om man kan kan gi ungdommen litt kompetanse om dette i tidlig alder, vil det være et kjempefortrinn senere i karrieren for absolutt alle, forteller Torodd entusiastisk.
I NUSO har ungdommene egne representanter i programrådet, og de får muligheten til å selv melde inn hva de ønsker å spille. På ønskelisten står gjerne de store og kjente orkesterverkene som ambisiøse ungdommer har lyst å gyve løs på. Dette balanseres opp både mot verk som kanskje er ukjente for de unge musikerene, og mot hva som faktisk kan la seg gjennomføres.
Ungdommen ønsker å spille de heftige verkene, og det synes jeg er flott! Jeg kan selv huske fra min egen ungdom at jeg ønsket å spille det storslåtte repertoaret. Derfor er det viktig for oss at vi konsentrerer oss om kjernerepertoaret. Samtidig er det slik at det er noen verk som jeg styrer unna fordi det ikke er riktig å spille på det tidspunktet i utviklingen, og det vil alltid være en balansegang i vanskelighetsgraden av det vi velger å gjøre. I tillegg så er jeg opptatt av at en samling i NUSO er uendelig mye mer enn bare prestasjonen på konsertene, jeg er like fokusert på hvor langt man kan komme på prøvene og at vi kan ha en god prosess underveis. Uansett hvor talentfull du er er det ikke alltid helt åpenlyst hva man skal gjøre når man forbereder seg på sin egen stemme dersom musikken er ukjent for deg. Når vi da lykkes med å knekke den koden åpner det seg gjerne opp helt nye muligheter, og det er utrolig artig når de får oppleve og erfare det, forteller Torodd, som også gjerne ønsker å introdusere orkesteret for de sentrale og flotte verkene som eksisterer fra norske komponister.
Jeg er opptatt av at vi viser frem den gode norske musikken som finnes, og vi har både spilt alt fra samtidskomponister som Ørjan Matre og Nils Erik Asheim, til verk av Ludvig Irgens Jensen. En av de flotteste opplevelsene jeg vil trekke frem er da vi fremførte den da nyoppdagede fiolinkonserten til Hjalmar Borgstrøm. Fiolinisten Eldbjørg Hemsing hadde nettopp spilt den inn med Wiener Symphoniker, og sammen med henne fikk vi muligheten til å introdusere ungdommene til en viktig del av norsk musikkhistorie. Jeg er sikker på at ungdommene vil ta den opplevelsen med seg i sine videre liv som musikere, konserten står seg veldig godt, og andre satsen er etter min mening en virkelig perle, avslutter Torodd.