Søndagsstykke med Elisabeth Holte

Hvem: Elisabeth Holte
Ensemble: Uranienborg Vokalensemble
Innspilling: Platene Himmelrand og Himmelborgen, med linjer fra tradisjon til nåtid.

Uranienborg Vokalensemble feirer 20 års jubileum dette året, og kan se tilbake på en historie med Grammy-nominasjon, flere plateutgivelser og en spennende programprofil. Elisabeth Holte har vært kunstnerisk leder og dirigent fra korets oppstart i 2002, og vi fikk en spennende prat med henne om tankene bak korets repertoar.

Vi i Uranienborg Vokalensemble er jo tilknyttet Uranienborg kirke, og mye av repertoaret vårt er naturlig nok da kirkemusikk. Men jeg valgte i oppstarten bevisst å kalle koret et vokalensemble, for jeg ønsket at vi også skulle ha muligheten til å synge konsertant og profan musikk, forklarer Elisabeth, som dermed la til rette for en spennende og innovativ programprofil.

En av grunntankene har hele tiden vært å kunne trekke linjer fra tradisjon til nyskaping, og en særdeles treffende illustrasjon på denne tanken kommer til syne i ensemblets to siste plateutgivelser. I platene Himmelrand og Himmelborgen har de kledd flere salmer i ny musikalsk drakt, et prosjekt som har høstet stor anerkjennelse også utenfor landets grenser.

Da vi spilte inn den første platen med salmer, Himmelrand, valgte vi i utgangspunktet arrangementer vi kjente til. I tillegg ønsket vi oss nye komposisjoner og kontaktet tre forskjellige komponister. De fikk fritt velge en salme fra Den norske kirkes nye salmebok (2013) og skrive en komposisjon basert på den. Da denne platen var ferdig, kjente vi på at det var flere salmearrangement som fortjente å bli spilt inn. Så da ble det et Volum II med salmer, Himmelborgen, satt sammen over den samme lesten, forteller Elisabeth.

I et slikt krysningspunkt mellom gammelt og nytt var det utrolig mye vakkert å hente, og Himmelrand ble faktisk belønnet med en Grammynominasjon i klassen for Best Choral Performance, en stor ære for ethvert kor.

Vi står i en musikalsk tradisjon som er viktig å bevare og foredle. Samtidig mener jeg det er utrolig viktig å tenke nytt og være nyskapende. Sånn sett bærer begge platene preg av å være tradisjonsforankret samtidig som vi ser fremover, og det synes jeg er veldig fint, forteller Elisabeth.

Vokalensemblets neste bestillingsverk er fra komponisten Nils Henrik Asheim. Han skriver musikk til tekster fra unge afghanske jenter. Komposisjonen inngår i en konsert med tittelen Lovesongs og har blitt et utrolig sterkt stykke musikk for kor a cappella

Tekstene Asheim har jobbet med er opprørende, de har mye sorg, fortvilelse og sinne i seg. Resultatet er ganske formidabelt, og er ekstremt gripende og samtidig spennende. Jeg kjenner at det er så viktig at vi tør å fremføre musikk med et slikt budskap her i vår relativt trygge del av verden. Krigen vi nå ser utspille seg i Ukraina er noe jentene i Afghanistan har levd med daglig i mange år og de lever under et strengt og diskriminerende og undertrykkende styresett. Konsertens tittel er Lovesongs og vi vil fremføre musikk med tekster som beskriver kjærlighet i mange forskjellige former. Da er det viktig å også fremføre disse diktene hvor kjærlighet faktisk er forbudt, sier Elisabeth engasjert. Dette er tung materie å skulle forholde seg til, men gjennom prosjektet viser koret da med stor tydelighet kunstens misjon. Gjennom musikken kan man få muligheten til å formidle noe som er vanskelig og sterkt å forholde seg til ellers i livet.

Et slikt prosjekt viser muligheten som ligger i godt repertoararbeid, men det er ikke å komme unna at det også medfører mye arbeid og ansvar. Elisabeth har forskjellige innfallsvinkler når hun skal begynne planleggingen av et nytt prosjekt.

Det varierer hvordan et prosjekt starter, av og til kommer jeg over musikk som jeg virkelig ønsker å fremføre, og da må man kanskje lage et prosjekt der jeg kan innlemme det spesielle stykket. Andre ganger er det rammene for konserten som styrer innholdet, som et kirkekor følger vi jo kirkens høytider. Det setter noen rammer som man kan tenke på som en begrensning, men som faktisk også kan hjelpe i programarbeidet. Se bare på Allehelgensdag, den høytiden gir veldig mye ulikt å ta av. Man kan velge å fokusere på så forskjellige ting som takknemlighet, sorg, tvil og tro, og det gir jo egentlig store muligheter!

Koret har en dedikert komite til programarbeidet, og det er mange hensyn som må tas med i beregningen.

Repertoarkomiteen i koret består av meg og to kormedlemmer. Det er tidkrevende arbeid, man bruker mye tid på å lytte etter god musikk, sette sammen riktig repertoar, og finne ut hva som passer. Musikken skal jo ikke bare fungere på en konsert, det skal også passe koret. De må få opplevelsen av å mestre musikken, samtidig som det er viktig at de skal få strekke seg mot nye utfordringer. Vi har en lang horisont i planleggingen, og jeg må sørge for at vi er godt forberedt mot de store verkene som kommer, forteller Elisabeth. Og da er det naturlig at det er noen komponister og verker som man jevnlig returnerer til.

Jeg mener at dersom en ønsker å linke det en gjør opp mot en tradisjon må en også kjenne til den. For min del blir det da viktig at vi med jevne mellomrom synger musikk av f.eks. J.S. Bach. Å synge Bachs musikk er så nærende, det er lærerikt og utviklende for både stemme, gehør og musikkforståelse. Det finns musikk som utvider oss som mennesker og den ønsker jeg å finne. Jeg synes det er viktig at vi som ensemble kjenner til og fremfører musikk av komponister som Mozart, Brahms, Bruckner og at vi også søker å arbeide med musikk som blir skrevet av dagens komponister. Det er noe unikt i det å få lov til å arbeide frem en fremførelse av musikk som aldri har blitt fremført tidligere.