Søndagsstykke med Bjørn Breistein

Dirigent: Bjørn Breistein
Ensemble: Ungdomskorps/kretskorps/regionkorps
Stykke: Svenske folkviser og danser (August Søderman), og Sketches of Pain (Øyvind Moe)

Å velge godt repertoar er en essensiell del av en dirigents jobb uansett hvilket nivå man jobber på og hvilken type ensemble man dirigerer. I Dirigentløftets nye intervjuserie snakker vi med et bredt utvalg dirigenter som gir oss innsikt i hvordan de tenker rundt repertoarvalg til sine ensembler. Hva synes de er viktig å huske på, og hva fungerer best for de ensemblene de leder. Og sist, men ikke minst, får vi også konkrete tips til musikkstykker med de kvalitetene som dirigenten etterspør.

Høstens første gjest er Bjørn Breistein, en dirigent med lang nasjonal erfaring både som utøvende musiker og som dirigent. Bjørn jobber mellom annet mye med ungdomskorps, deriblant regionkorps, og har gjort seg opp en del tanker om hva som er viktig å huske på i repertoarvalget for unge musikere som gjerne tar sine første skritt videre fra sitt lokale skolekorps.

Når jeg jobber med ungdomskorps som er kommet opp til et høyt nivå, enten regionkorps eller på sommerskoler, så er jeg opptatt av at de der får spille musikk som gir de litt andre typer utfordringer enn de er vant med fra sitt lokale skolekorps. Av erfaring vet jeg at de ofte har spilt det man veldig forenklet kan si er et ensidig repertoar, der enkeltmusikeren gjerne har samme musikalske funksjon fra start til slutt i det enkelte stykket musikk. Det kan være det er lite eller ingen variasjon i tempo, den samme instrumentgruppen har melodi, rytme eller bass gjennom hele låta, eller at man kanskje spiller hele tiden, med liten mulighet til å lære seg til å lytte og orientere seg til noe annet som skjer.

Bjørn understreker at det ikke er noe galt med dette repertoaret som sådan, det klinger ofte bra og gjør seg godt for skolekorpsene. Men det er også viktig å introdusere unge musikere for godt ensemblespill på riktig tidspunkt, og lære de hvordan de kan gå inn og ut av forskjellige musikalske roller, hjelpe de til å lytte til andre element i musikken, og gjøre de mer bevisste om sin funksjon i et ensemble.

Jeg opplever ofte at en slik tankegang, å skulle skifte musikalsk funksjon, å skulle lytte til andre, kanskje ha lengre pauser; denne tankegangen er ofte ganske ny for ungdommene når de kommer til kretskorps eller lignende for første gang. Derfor mener jeg det er viktig å finne god musikk som gir de fine utfordringer på det feltet, så de får utviklet seg som ensemblemusikere.

Utfordringen med å finne slik musikk er at det ofte også krever et høyere teknisk nivå, eller er verk som er ganske store både i format og lengde. Bjørn mener derfor det er avgjørende å finne stykker som ikke er for teknisk vanskelige, slik at de heller kan forholdsvis fort fokusere på det musikalske innholdet.

Jeg opplever at det som ofte egner seg til dette bruket er når man har flersatsige stykker med mange og korte satser, slik at man får jobbet med mange musikalske uttrykk i samme stykke. Det er gjerne små miniatyrer der det er enkelt å jobbe med karakter og musikalsk uttrykk, sier Bjørn

Et verk jeg har brukt en god del på ungdommer med ganske stort hell er Svenske folkviser og sanger av August Søderman. Det består av en rekke korte satser med små catchy melodier, gode muligheter for musisering, og fine kontraster. Musikerene går inn og ut av ulike roller, det ene øyeblikket har de små solistinnslag, mens de rett etterpå får akkompagnerende funksjoner. Satsene er veldig korte og overkommelige, men har en enorm variasjon i uttrykk, egner seg veldig godt til å jobbe med å utvikle godt ensemblekultur. I disse satsene kan man fort komme til kjernen av hva musikken handler om.

Et annet musikkstykke med litt samme tankegang er Sketches of Pain av Øyvind Moe. Det er muligens litt vanskeligere enn folketonene, men de gir mye av det samme resultatet. Ungdommene får dykket ned i helt nye konsepter om sjanger og tonalitet som det er bra og sunt å introdusere for korpset. I tillegg til de nye klangene er det også veldig bra til å utvikle en bevissthet om ensemblespill, og det er rett og slett et kult stykke musikk!

En viktig tanke bak repertoarvalget til Bjørn er at han ønsker å ta ungdommene på alvor og alltid finne musikk av god kvalitet. I møte med lærevillige og entusiastiske ungdommer lønner det seg ofte å utfordre litt, og dirigenten har et ansvar for å la ungdommene få mulighet til å erfare og oppleve lydlandskap de ellers ikke har blitt introdusert for. Uansett om de sikter mot en tilværelse som amatør eller profesjonell musiker er det viktig å utvikle samspillsevnene og hjelpe til å åpne nye horisonter, og Bjørn avslutter med oppfordring.

Det viser seg gang på gang, får de unge musikerne en utfordring som de ikke kan ta på autopilot så trigger det veldig ofte til en ekstra innsats, og det kan vekke noe veldig spennende i ungdommene som de gjerne husker i lang tid.