Ukens dirigentmøte: Torgny Hanson
Torgny Hanson er en stor del av svensk dirigenthistorie, og var musikkinspektør for Forsvarsmusikken i Sverige i en årrekke. Han har sitt eget blåseorkester i Sverige, Torgny Hanson Wind Orchestra, og er stadig aktiv i musikklivet. Han har nettopp delt en artikkel med Dirigentløftets lesere, og i den forbindelse fikk vi også snakke litt med han om hans egen karriere, og tanker rundt faget og rollen som dirigent.
Jeg har jobbet både som dirigent og dirigentlærer, og i hele mitt virke ser jeg på meg selv som en pedagog og en samordner. Man møter hele tiden individer med ulike meninger og på forskjellige stadier i sin utvikling, og som dirigent har man en mulighet til å jevne ut, og få folk til å fungere sammen. Vi kan se individene, forteller Torgny, som hele tiden bruker musikken som en drivkraft, både overfor ensembler og studenter. Med lang erfaring som dirigent for både profesjonelle og amatører danner man seg også tanker om hvilken rolle man som dirigent må kunne beherske.
Min filosofi, spesielt når jeg jobber med amatører, er å klare å engasjere alle musikere rundt komponisten og verket. Jeg må informere og inspirere, og være en representant for komponisten. I noen settinger kan man kanskje av og til savne litt at man ikke kommer helt i mål med sin egen kunstneriske visjon. Men selv om man da stundom kan føle seg mer som en psykolog eller lærer, har man en viktig funksjon for å formidle musikk og åpne for en opplevelse, sier Torgny, som verdsetter møtene både på et musikalsk og menneskelig plan.
Som dirigent har du muligheten å åpne dører for mennesker som de kanskje ikke kunne gjort på egen hånd. Gjennom musikken og det man formidler ikke bare med ord, men også ansiktsuttrykk og gestikker, så har man mulighet til å hjelpe musikere frem til en opplevelse. Det synes jeg er veldig spennende å få lov til å være med på, sier Torgny. Det er ikke å komme unna at å være dirigent er et usikkert yrkesvalg, og da er det viktig å både kjenne sitt indre kall og være ærlig med egne ambisjoner. Det er aldri gitt hvor veien fører uansett.
Jeg har jo faktisk to sønner som har fulgt i mitt fotspor og utdannet seg til å bli dirigenter. Jeg kan ikke si at jeg oppmuntret det, men jeg støttet dem i deres valg når det var det de ønsket å gjøre. Det er ikke bare bare å begi seg ut på en slik yrkesvei, og man er nødt til å ta mange valg som kan kjennes skumle. Da jeg var ung student og trompetist ville min dirigentlærer for eksempel at jeg skulle studere videre i klassen i København, men jeg valgte å takke nei til det. Jeg kan til tider tenke tilbake og angre litt på det, hvem vet hvor jeg hadde havnet om jeg hadde takket ja? Men samtidig så kjenner jeg også veldig sterkt på at min indre flamme nok er pedagogen mer enn artisten, erkjenner Torgny.
Det er veldig mye lærdom som må tilegnes som dirigent, og som ung student var det hele tiden viktig for Torgny å opprettholde kontakten med musikere. Som trompetist og dirigentstudent tilbragte Torgny mye tid i Malmø Symfoniorkester, enten som ekstramusiker eller bare ved å observere. Der kunne han observere både dirigenter og musikere, og registrere hvordan orkesteret responderte på godt og vondt.
Jeg snakket aldri så mye med dirigentene, men jeg snakket masse med musikerne, og spurte og grov. Jeg hadde også noen måneder studieopphold i London, der jeg kunne gå på prøvene til orkestrene der i byen. Det var utrolig lærerikt å observere hvordan det ble jobbet fra de aller beste dirigenten, spesielt i de orkestrene der de hadde så lite prøvetid, forteller Torgny. Men når vi spør om hvilket råd han ville gitt seg selv som ung dirigentspire er det faktisk selve studiene som blir trukket frem.
Om jeg hadde hatt muligheten til å gå tilbake i tid og gitt et råd til meg selv, er det at jeg ville egnet enda mer tid til å lese, mye av min kunnskap har jeg fått gjennom å studere partiturer. Interessen kom tidlig, min far var amatørdirigent for ensemblet der jeg spilte trompet, og han viste meg sine partiturer. Jeg tror nok bare det var for at han ville ha noen å prate om notene sammen med, men det vekket min nysgjerrighet. Der fikk jeg først kjennskap til transponeringer, harmonikk, klangfarger og høydepunkter, alle hemmelighetene som ligger gjemt bak notene, forteller Torgny, som husker samtalene som veldig givende. Det handlet lite om teknikk og slagfigurer, men desto mer om innhold og musikk. Å forestille seg partiturer på denne måten er som en muskel, som kan trenes og utvikles. Torgnys råd til alle unge vordende dirigenter er klinkende klart.
Les så mye partiturer som du kan, og kanskje spesielt repertoar som du selv kanskje ikke skal dirigere. Studer gjerne musikken uten å samtidig lytte på en innspilling, men lær deg å skape en egen oppfatning av klangbildet. Tren deg rett og slett på å lage en visjon om hvordan du vil det skal låte, oppfordrer Torgny.