Ukens dirigentmøte: Julia Blank
Foto: I. C. Festervoll Melien
Hvordan dannes et klangideal, og hvilke fordeler kan man oppnå som dirigent med å jobbe med mange ulike typer ensembler? Julia Blank er en prisvinnende dirigent som kombinerer en stor internasjonal karriere som kordirigent med å lede flere kor i Norge. Her er hun leder for Kammerkoret NOVA og Asker Kammerkor, i tillegg til at hun leder Norges Ungdomskor. I utlandet står hun med jevne mellomrom foran kor som Chor des Bayerischen Rundfunk, MDR-Rundfunkchor, Sveriges Radiokör med mange flere. Hvordan har Julias forhold til klang og stil blitt påvirket underveis i sin karriere?
Selv kommer jeg fra Tyskland, og var vant med klangen til de store tyske radiokorene. De jobber mye med romantisk symfonisk musikk, og er gjerne fokusert på stor rund klang som skal projisere over orkesteret. Til gjengjeld jobber de fleste i mindre grad med a cappella musikk, forteller Julia, som først egentlig ble oppmerksom på dette når hun kom til Stockholm for å studere. Her møtte hun en annen tradisjon, der både størrelse på ensemble, repertoar og språk satte sitt preg på korene.
Da jeg kom til Stockholm og radiokoret der opplevde jeg en helt annen klang. Skandinaviske kor har generelt en langt lysere klang, og siden de ikke synger så mye med orkester er det mye større plass til a cappella-musikk. Dette påvirker klangen, det er mye større behov for intonasjonsfinesse, og man trenger fleksible stemmer som kan synge svakt og smelte sammen. Til og med språket påvirker klangen, de skandinaviske språkene er mer overtonerike. Først da jeg opplevde det begynte jeg å virkelig reflektere over klangideal, og hva det faktisk kunne være sier Julia. Radiokoret i Stockholm teller 36 sangere, som utgjør en stor forskjell fra tyske radiokor som godt kan være opp mot 70 sangere. Desto større ble også klangforskjellen når Julia da kom til Norge, og ble kjent med det Norske Solistkor.
Solistkoret er jo enda mindre igjen, og preget av en enda større grad av fleksibilitet. I og med at de ikke har et symfonisk oppdrag, så kan de gjøre program som er spesialtilpasset koret. Dette har såklart stor innvirkning på hvordan koret klinger. I tillegg har de også hatt en lang periode med sin sjefsdirigent, Grete Pedersen, og det sier seg selv at et så langt samarbeid preger klangidealet til ensemblet, sier Julia, og peker på hvordan også personlige preferanser kan være med å farge en klang, både bevisst og ubevisst.
Jeg startet selv som sanger i Bayern sør i Tyskland, og startet også min studietid der. Selv er jeg alt, og det er litt morsomt at jeg jevnlig får høre om mine kor at det er tydelig at man faktisk kan høre altene. Altklangen blir gjerne fort glemt bort, man fokuserer på sopranene eller bassene, siden de er i ytterkantene, og tenorer høres uansett godt på grunn av stemmeleie. Men alter forsvinner ofte litt, og det er naturlig for meg å gi de litt ekstra oppmerksomhet siden jeg selv vet hvordan det er å stå i et kor, og føle at man drukner i klangen. Men jeg hadde faktisk aldri tenkt over at det gav seg utslag i klangen til mine kor før noen gjorde meg oppmerksom på det, ler Julia.
Å ha flere referanser vil unektelig gi en større palett til enhver dirigent, og selv om det faller seg naturlig å ta til seg nye inntrykk, er det ikke gitt at alle er klar over hva det faktisk vil innebære på lang sikt. Det er lett å havne i sin egen lille boble der man er til enhver tid, og ideal internaliseres uten at man nødvendigvis tenker så mye over det. Da er det fint å se på hva man faktisk vinner ved å la seg inspirere av tradisjoner man kanskje ikke er så vant med.
Det mest vanlige når man danner seg et klangideal er at man tar utgangspunkt i det man først er vant til, men jeg mener det er en styrke å ha kjennskap til ulike klanger og ulike tradisjoner. Når man kjenner til forskjellige ideal kan man jo profitere av det, og bruke det aktivt. Det vil uansett variere fra sted til sted, og jeg blir også påvirket av det jeg møter. Men det er også interessant å se hvor mye jeg kan eller ønsker å gå inn og endre på det jeg hører, forteller Julia.
I sitt daglige virke har Julia en veldig variert arbeidsdag, og hun jobber både med de største profesjonelle korene i Europa, samtidig som hun også leder flere amatørkor i Norge. Selv er hun veldig glad for å kunne jobbe med denne kombinasjonen, og mener at det er mye å lære fra begge felt.
Det som slår meg er at det er så mange likhetstrekk som går igjen uansett hvor jeg jobber. Før jeg skal gjestedirigere et stort profesjonelt kor i utlandet har jeg gjerne gjort mye forarbeid og forestilt meg hvordan de låter. Men når jeg kommer dit så skjønner jeg fort at essensen i det jeg må jobbe med er det samme overalt. Det er såklart nyanser, og det varierer veldig hvor mye bagasje koret har og hvor raske eller åpne de er for tilpasninger, men jeg lar meg stadig overraske over at det er så mye likt arbeid som skal gjøres, forteller Julia. I arbeidet med å heve musikken opp til høyeste nivå kommer da erfaringen både fra arbeidet med ulike kortradisjoner og jobbing på forskjellige nivå veldig godt med.
Når jeg jobber sørover i Europa med a cappella musikk, så merker jeg at jeg sitter på en kunnskap som de trenger. Det har jeg jo lært meg for eksempel som student av Grete Pedersen og assistent hos Solistkoret, men selve metodikken har jeg også tatt med meg fra mitt arbeid med amatører. Der er man helt nødt til å utvikle en god prøvemetodikk, og vite de underliggende årsakene til at noe ikke klinger slik det skal gjøre. Selv om et profesjonelt kor da kanskje klarer utfordringene, er det likevel utrolig nyttig å kjenne til mekanismene som ligger under. Det lærer du ved å dirigere dyktige amatører, da vet du hvordan å jobbe grundig med basisferdighetene og bygge koret slik at det låter bra, utdyper Julia.
Det er heller ikke bare på det rent musikalske at man kan dra veksler på å jobbe med ulike ensembler. Også på det mellom-menneskelige er det forskjeller i hvordan kommunikasjonen foregår, sammenlignet med den hierarkiske strukturen man møter i et orkester har et kor langt mer flat struktur. Det er da i seg selv kortere vei fra sanger til dirigent, og lavere terskel for å interagere. Men det krever også at man føler seg trygg på hvordan man ønsker å møte sine sangere.
Jeg jobber ikke egentlig forskjellig med korene mine om jeg jobber med amatører eller profesjonelle. Også profesjonelle blir veldig glade dersom man kan skape en lagånd i prøvesituasjonen, forteller Julia, som likevel påpeker noen forskjeller.
Amatører er gjerne veldig dedikert til hele prosjektet, og bruker mye tid på ikke bare å synge, men i selve driften av koret. Det må jeg være oppmerksom på, og inkludere i prosessen min. De kommer gjerne rett fra jobb, og har et ønske om å mestre og ha en god følelse. Det kan jeg kanskje glemme når jeg kommer der en tirsdags kveld og vil kun jobbe med det musikalske. Samtidig så har også proffer med seg sin bagasje og dagsform når de kommer på jobb mandag morgen, og da må man kunne forstå det også, sier Julia. Og selv om det av og til kan føles eksponert på podiet er dette viktige faktorer man skal ta med seg i møte med sine musikere. Kanskje det også krever noe ekstra fra den musikalske lederen?
Som dirigent har man den posisjonen at man skal vise trygghet, samtidig som man også kan kjenne seg veldig menneskelig og trenge hjelp. En risiko kan muligens være at man da blir oppfattet som svak, og ikke blir tatt på alvor. Akkurat det kan være en vanskelig balansegang som dirigent. Jeg føler jeg fremdeles utforsker hvem jeg er på podiet, men jeg ønsker fremfor alt å være ærlig og vise min menneskelige side. Uansett vil det alltid føles mest behagelig når man kjenner seg trygg og kan slappe av i situasjonen.