Ukens dirigentmøte: David Morton & Birgitte Bruget
Brøttum Brass skal i år for første gang spille i elitedivisjonen, og ledes også i år av David Morton. I løpet av veldig kort tid har David klart mesterstykket å løfte tre forskjellige korps; Rong Brass, Oslo Brass og Brøttum Brass, opp til elitedivisjon i brass-NM. Dette er en så sterk prestasjon at den nok veide tungt for en velfortjent nominasjon som Conductor of the Year i det anerkjente nettstedet 4barsrest.
Med som solotrombonist i Brøttum Brass har han også med seg sin forlovede, Birgitte Bjørnsdatter Bruget. Og etter å ha sittet som rivaler i henholdsvis Eikanger-Bjørsvik og Manger i en årrekke kjenner begge to at det er godt å kunne forene krefter for å sikre en så god og positiv førstegangsopplevelse som mulig i elitedivisjonen for Brøttum Brass. Birgitte snakker varmt om miljøet i korpset, og beskriver et ensemble som har klart å forløse et tidligere urealisert potensial.
Den store forskjellen i Brøttum fra tidligere år til nå, er at det er noen mentale sperrer som er borte. Ingen setter begrensninger for seg selv, og da kan man nå hvor langt som helst. Det sitter de samme musikerne der som tidligere har spilt både i tredje og andre divisjon, men nå har de den holdningen der de kan si: Dette kan vi nå, og det som er en utfordring kan vi snart, sier Birgitte og understreker hvor essensiell den mentale jobbingen er i et ensemble. Gode holdninger gir korpset en trygghetskultur, det er lov å prøve og feile samt rom for å prøve på nytt.
Men, gode holdninger er bare et godt utgangspunkt, det er fortsatt mye jobb som må gjøres av hver enkelt musiker, både hjemme og på prøvene. I tillegg bruker David tid på å tilrettelegge stemmer for de enkelte musikerne, slik at arbeidsoppgaver blir fordelt best mulig. Det handler rett og slett om å maksimere potensialet til ensemblet, og finne praktiske løsninger som resulterer i best mulig klingende resultat. Ikke minst er det Davids ansvar å ha en god plan for innøvingen.
Jeg lager øvingsplaner, og jobber veldig systematisk. Oppgaven min er å legge opp et pedagogisk løp slik at vi kommer i mål, forteller David, som understreker at dette er et arbeid som faktisk er enda viktigere i tiden etter et norgesmesterskap.
Januar er egentlig som advent for meg, da opplever jeg at alle gleder seg og er tent. Det er den ene gangen i året der ensemblet matcher meg i driv, energi og innsats. Men resten av året må jeg også sørge for at de får øvd og holdt nivået ved like, og trene korpset gjennom et godt repertoarvalg. Det gjorde at det ikke var så avskrekkende når vi skulle i gang med pliktnummeret i høst, korpset kjente at dette var utfordringer de kunne kjenne seg igjen i, forteller David. Parallelt med dette forarbeidet er det avgjørende at man kan jobbe med relasjonsbygging, tiden og energien man investerer for å lage vakker musikk må oppleves som at det er verdt arbeidet.
Jeg forteller musikantene mine at de som spiller i de beste korpsene er laget av akkurat det samme som dere, de har bare knekt noen koder og fått repetert det ofte nok. Om du får mange nok repetisjoner med kvalitet så øker det sjansen for å gjøre det bra på scenen, det handler ikke nødvendigvis om flaks. Vi repeterer det vi gjør bra, bygger trygghet, heier og løfter hverandre frem. Det er viktig at folk skjønner at den innsatsen de legger ned er viktig, og blir satt pris på. Om man da er litt uheldig er det ikke så farlig i den store sammenhengen, dersom vi skulle ende opp på 10 plass er det absolutt ingen skam i det! Da er vi fremdeles Norges tiende beste band, understreker David. Å ufarliggjøre og avmystifisere er effektive virkemidler, og David henter inspirasjon fra sin egen datter.
Min datter har lært seg å spille litt på forskjellige instrument, og springer glad og fornøyd rundt og ønsker å vise hva hun kan. Hun gjør det rett og slett fordi hun synes det er innmari gøy! Mens vi som har investert tusenvis av timer i å spille er gjerne redde for å vise det frem til andre? Det henger ikke helt sammen, jeg har lyst å komme tilbake til den litt barnlige gleden av å kunne dele med andre det vi kan, sier David med entusiasme
En riktig mental holdning er en sterk medspiller for å gjøre sitt beste, og for Birgitte sin del handler det om å ta godt vare på noen sosiale grunnverdier. Særlig handler det om hvordan man møter hverandre og skaper et sterkt samhold. Selv husker hun dette godt fra sin tid i Manger Musikklag, og ser med egne øyne hvilken effekt det har på korpset.
Det handler om å ha en gjensidig respekt for alle, og skape et inkluderende miljø. Uansett om man er ny i korpset eller har spilt sammen i en årrekke, så legg merke til hvordan alle har det. Si hei og takk for i dag, og ta vare på folk. Tenk på når man får en ung og fersk vikar til korpset for første gang, hvordan det føles om de blir møtt av 30 vennligsinnede voksne som ønsker varmt velkommen? Jeg synes også det er fint å kunne være sammen utenom øvingene, slik at en får mulighet til å bli kjent med hele mennesket. Vi er alle sammen så mye mer enn bare de prestasjonene vi gjør på podiet, og om man lærer hverandre å kjenne får man mye større respekt, toleranse og forståelse for hverandre. Det er gull verdt, og en investering for alle, sier Birgitte. Dette inkluderer også dirigenten, det er ikke bare en person som står ved dirigentpodiet og instruerer.
Musikere har også ansvar for sine dirigenter, det henger ikke utelukkende på en dirigents skuldre å skape et sunt og godt miljø. Det behøver ikke være noe stort man knytter bånd over, men man kan få en relasjon som handler om noe større enn musikk, noe som handler om gjensidig dyp respekt.
Mye av fremgangen til Brøttum kan nok tilskrives at det nå er et samarbeid der denne respekten og tilliten får vokse og utvikle seg. Både korpset og David er bevisst på å pleie samholdet i alle ledd, og Birgitte ser det helt tydelig i korpsets holdning til sin musikalske leder.
Det jeg synes er så fint med å spille for David er at jeg opplever at folk virkelig ønsker å spille bra for ham. Jeg kan kjenne igjen følelsen også fra andre dirigenter, du presterer ikke fordi du er redd, men fordi det er en genuin respekt for den som står på podiet, forteller Birgitte. For Davids del handler dette mye om å evne å se helheten. Ved å verdsette og å gi oppmerksomhet til absolutt alle skapes bånd og tillit, som igjen gjør at man virkelig har lyst å gjøre sitt beste for hverandre.
En ting som jeg minner meg på hele tiden er å sette mennesker foran musikken. Da kan man skape en indre vilje til å gjøre det beste man kan, og det finnes plutselig ingen grenser for hva man kan få til. Jeg gjør mitt beste for å se og jobbe med samtlige musikere i løpet av en prøve. Alle skal bli sett, og alle skal bli satt krav til. Jeg ønsker også å snakke med folk i pausene, har de vært på reise, hva skjer i livene deres? Det kan være at de ikke har fått skryt på øvelsen av meg på en liten stund, men jeg vil i alle fall være interessert og oppriktig vise at jeg bryr meg, understreker David. Med en lang karriere som kornettist har han også opplevd styrken som kan være i å være en trygg leder og kontaktperson, også overfor dirigenter.
Jeg tror også musikere har et ansvar, ikke ta for gitt at dirigenter har den samme selvtilliten personlig som de har på podiet. De fleste trenger bare en venn å lene seg litt på av og til, vi skal jo spille og jobbe sammen mot et felles mål uansett. Det var noe jeg var bevisst på når jeg spilte selv, men jeg tror flere musikere har godt av å vite at de har noe å bidra med her, forteller David, og avslutter med en oppfordring.
Ta del i det sosiale, når du setter ned pinnen er du ikke dirigenten lenger. Vær den første som tar mikrofonen når dere skal synge karaoke, eller den første som hopper i sjøen dersom dere skal på stranden!