Ukens dirigentmøte: Svein Henrik Giske

Foto: Ingvild Constance Festervoll Melien

NM for brassband nærmer seg med stormskritt, og i tiden fremover vil Dirigentløftet fokusere på alt det gode arbeidet som utføres rundt omkring i øvesaler i hele landet. Hva er den beste måten å forberede et ensemble til å kunne vise frem sitt beste på scenen i Grieghallen? Hvordan kan man hente ut de gode musikalske opplevelsene i et konkurranseformat som kan oppfattes litt strengt og begrensende?

En av de mest allsidige dirigentene på scenen i år er Svein Henrik Giske, og han skal dirigere Krohnengen Brass Band. Giske jobber til daglig som trompetist i Sjøforsvarets Musikkorps, men kan også skilte med en musikalsk CV som favner veldig bredt. Han har spilt i flere brassband, deriblant Eikanger-Bjørsvik og Bjørsvik Brass, og har dirigert flere korps som musikalsk leder, deriblant Askøy Brass Band og Dragefjellets Musikkorps. I tillegg er han en ettertraktet og spennende komponist, med mange store bestillinger for flere ulike ensembler. Vi fikk snakke med Svein Henrik og høre hvordan han bruker all denne erfaringen i sitt arbeid som dirigent.

I en oppkjøring starter jeg alltid med å sette meg så godt inn i musikken som jeg kan, og danner meg et bilde av hvor jeg ønsker å ta musikken. Jeg bruker masse tid på å finne ut hva som gjemmer seg bak notene, slik at jeg vet hva jeg skal løfte frem, Det varierer så klart med musikken, men man må alltid tilsette noe personlig for å formidle det musikalske budskapet best mulig, sier Svein Henrik. Denne forberedelsen brukes for å kunne nærmest dechiffrere hemmelighetene i partituret, hvor bak notelinjene finner man nøkkelen som åpner opp for en helhetlig musikkopplevelse? 

Jeg ønsker alltid å ha musikken i fokus når jeg jobber, det skal være interessant og fint å lytte til. All informasjon i partituret må sees relativt i forhold til dette, alt fra artikulasjoner til styrkegrader og tempi. En er nødt til å tenke musikk i hver eneste takt. Vi som dirigenter må så klart gi musikantene verktøy for å løse tekniske utfordringer de støter på, men det er viktig å i samme slengen gi en musikalsk motivasjon, forteller Svein Henrik. Selv jobber han dette året med Krohnengen Brass Band, der han nylig har tatt over som musikalsk leder. Sammen skal de fremføre “as if a voice were in them” av Oliver Waespi, og Svein Henrik trives veldig godt sammen med det sammensveisede korpset. 

Det er en virkelig fin gjeng å jobbe med, de er homogene aldersmessig, og tilbringer mye tid sammen både sosialt og på øvelser, skryter Svein Henrik. Med nærmere 30 års fartstid som profesjonell musiker selv har han klare meninger om hva som er gode kvaliteter hos en dirigent, og gjør sitt beste for å være så tydelig som mulig for sine musikere. Hvilke kvaliteter setter han selv pris på når han spiller i et ensemble? 

Det er alltid betryggende for et ensemble å jobbe med dirigenter som er gode til å lese og forstå et lydbilde. Hva er det som gjør at noe fungerer? Og hva er det som trengs å justeres dersom noe er galt? De som skjønner dette fort og kan løse det raskt er ofte trygge å spille under. Om man da også har ørene åpne for flere parameter samtidig og kan jobbe parallelt med ulike element så er det et utrolig godt verktøy for å hjelpe et ensemble, sier Svein Henrik. I tillegg må man så klart ha flere kvaliteter for å forløse en stor musikalsk opplevelse, men evnen til å kunne gå inn og jobbe målrettet og metodisk med et ensemble er et viktig verktøy for enhver dirigent. 

Personlig henter Svein Henrik erfaring fra en lang karriere både som musiker, komponist og dirigent i utallige sjangre. I tillegg til sin jobb i Sjøforsvarets Musikkorps og sin fartstid i brassbandbevegelsen har han også spilt i orkestre, samtidsensembler og teaterorkester. Han har også vært fast medlem i Bergen Big Band i en årrekke. Når man da legger til en ganske altetende musikksmak så gir det veldig mange referanser som man kan dra veksel på som dirigent. 

Jeg ser ingen motsetning i å hente inn andre element inn i musikken vi spiller, det kan fort være veldig mange referanser og inspirasjoner som trengs å hente frem i verkene. Brassband er for eksempel veldig presise ensembler av natur, det er veldig ansatsvennlige instrument. Men personlig lar jeg meg gjerne også inspirere av hvordan sangere og strykere former toner, de utvikler gjerne tonene helt annerledes, og har ofte mer myke og svulmende ansatser. Jeg synes vi kan ta det med i det musikalske uttrykket, og utvide vårt eget vokabular. Målet er jo å ha et rikt utvalg av artikulasjoner og klanger som kan kle den musikken man jobber med til enhver tid, forteller Svein Henrik. 

Som komponist har Svein Henrik også et annet perspektiv på musikk og partituret. Hvor nøyaktig noterer en komponist ned sine intensjoner, og i hvor stor grad blir tolkningsrommet overlatt til utøver og dirigent? Selv liker han å notere ganske nøyaktig for å skape klarhet, men en stor del av arbeidet som dirigent består også i å kunne tolke og hente ut intensjoner som kanskje ikke står notert. 

I musikkverden finnes det en trekant mellom komponist, utøver og fortolker, og jeg brenner for at man skal ha en forståelse og empati for de ulike rollene. Det er så lett å skylde på andre om det er noe som er vanskelig eller uforståelig, men man kan like gjerne spørre seg hvor problemet ligger. Er det ufullstendig notert, feil tolket, eller dårlig innøvd? Jeg prøver å ta det med meg når jeg dirigerer, det er utrolig verdifullt å forstå de ulike synsvinklene og se mer enn kun den rollen du har der og da, sier Svein Henrik. Dette er en erfaring som så klart er bygget over lang tid, men som også understreker verdien i en variert bakgrunn. Å ha sittet på alle sider av bordet gir perspektiv som beriker alle musikalske samhandlinger. 

Som komponist kan du aldri skrive alt, uansett hvor hardt du prøver, det må alltid tilføres noe fra utøver og dirigent for at det skal bli levende. Jeg liker personlig å gi mye informasjon i mine partitur, men det vil til syvende og sist alltid være levende mennesker med egen vilje som tolker musikken min, og det er utrolig viktig. Når man som utøver eller dirigent tar en avgjørelse er det pr definisjon en tolkning. Å tolke behøver ikke dermed nødvendigvis bety at man endrer musikkens natur. Men man må tro på sine egne valg, og presentere en så god versjon av sin egen visjon som man kan. Og når man legger noe av seg selv inn i musikken, summen av det man er og det man har vært, så kommer det alltid ut i det man gjør.

Forrige
Forrige

Ukens dirigentmøte: David Morton & Birgitte Bruget

Neste
Neste

Ukens dirigentmøte: Margie Antrobus