Ukens dirigentmøte: Peter Ettrup Larsen

Foto: Kjetil Løite

Denne uka er Valdres Sommerbrass i regi av Korpsnett Norge i full gang, og også i år er det tilbud for dirigenter. Det som skiller seg litt ut fra andre dirigentkurs er at det også er et tett arbeid med komponister, noe som åpner opp for spennende innsikter. Leder for dirigentkurset er Peter Ettrup Larsen, som er kjent for mange i Norge fra ulike kurs.

Jeg syntes dette var en veldig spennende oppgave å undervise så unge dirigenter. Vanligvis underviser jeg studenter på høyskolenivå, og da må jeg ofte bruke mye tid på å fjerne dårlige vaner, dirigentene kommer med en annen inertia og motstand, og vi har gjerne mange diskusjoner. Med så unge dirigenter som vi har her er det som å begyne med et helt blankt kanvas, og det gir helt andre muligheter, innleder Peter forventningsfullt.

Jeg tror man kan komme veldig langt på en uke, jeg merker allerede at de er veldig tilpasningsdyktige og lærevillige. Selv om de har observert og lært litt av sine dirigenter i sine egne korps, så sitter det ikke så dypt at vi ikke kan endre slagteknikk og holdning uten større problem. Når vi begynner så tidlig er det som når barn lærer et nytt språk, man bare gjør det uten å tenke så mye på hva som er rett eller galt, sier Peter. De unge studentene blir ikke bare opplært i dirigentteknikk, de lærer også om transponering og hvordan å lese et partitur. Og i likhet med dirigeringsundervisningen, når man da først avdekker en hemmelighet, så går det gjerne fort derfra.

Ikke minst er kurset også en gylden anledning til å tidlig fokusere på hva som er viktig. Å dirigere handler om så mye mer enn bare taktering, Peter er opptatt av å tidlig jobbe med uttrykk og kommunikasjon.

Vi prøver ut mange nye konsepter her, og jobber blant annet mye med å leke med kroppsspråk. Jeg ønsker å komme vekk fra en statisk oppfatning om slagfigurer, og har mye mer lyst at vi finner meningen og gleden i musikken. Om vi leker og lærer å formidle noe med kroppen, kan man ta det med videre inn i taktering og vise en musikalsk historie når man slår sine slagfigurer. Det er musikken først, som teknikken dernest kan hjelpe å formidle, ikke den andre veien, understreker Peter.

Implisitt i dette ligger at en av de store oppgavene til en dirigent er å realisere en komponists intensjon i skapelsesøyeblikket. Da er man nødt å tilføre noe ekstra i tillegg til notene.

Begrenser man seg til at dirigenten kun styrer tempo og samspill så ender man opp med regneark-musisering. Vi skal hele tiden formidle et budskap som ligger bak notene, og sørge for at 2+2=5. Dette må vi starte med tidlig, og ha med helt fra starten. Jeg har sett alt for mange amatørdirigenter som bruker hele tiden sin på å jobbe med samspill og riktige toner, og først på generalprøven begynner de å snakke om en form av uttrykk. Da er det for sent, det kan man starte med umiddelbart, forteller Peter med stor entusiasme.

På kurset jobber Peter også med komponister, og det er flere timer der de unge dirigentene og komponistene får jobbe i felleskap og lære mer om hverandres fagfelt. Dette kryssarbeidet er særdeles viktig, det er avgjørende for et godt samarbeid at det er god kommunikasjon mellom dirigenter og komponistene. Hvordan skal man lære seg å avdekke komponistens intensjon? Og hvordan kan en komponist formidle sine ideer og visjoner på en mest mulig praktisk og presis måte?

Man kan si at en komposisjon har tre faser. Først eksisterer det bare som en ide inni hodet til komponisten. Deretter skriver komponisten det ned, og utarbeider et partitur. Men det er få som får ta del i dette kunstverket, man trenger noen som kan oversette det til lyd, slik at publikum får ta det i opplevelsen. Derfor er kommunikasjonen mellom komponist og dirigent avgjørende, jo bedre den linken er, desto bedre kan man realisere den opprinnelige intensjonen, sier Peter. Underveis i uken er det derfor øvelser som både hjelper til å bevisstgjøre og utvikle komponistens rolle i alt dette, både når det gjelder å gi liv til en ide, og lære seg hvordan å formidle ideen på best mulig måte i sin notasjon. Gjennom lek kommer de ikke bare frem til hvordan man kan puste liv i en ide, men får også innsikt i hvordan de kan formidle ideen mest mulig presist til musikerne.

Det er avgjørende for komponister at de har en klar intensjon og visjon for det de gjør, og når vi leker med fantasien ser vi at vi får et enormt engasjement tilbake. Da får de også et klarere bilde av hva de ønsker, og vi kan jobbe for å finne ut hvordan vi kan notere ideen, og hvilke muligheter som da ligger fremfor oss.

Komponistene får også prøve seg på å dirigere og lede, en viktig del for å få et innblikk i realitetene til de som skal fremføre musikken. Som dirigent møter Peter ofte nye partiturer som er uklare, nettopp fordi det ikke er lagt ned nok omtanke i notasjonen. Enten er det ting som ikke fungerer godt nok for instrumentene, eller det kan være inkonsekvens i hvordan musikken er notert. Og akkurat som for dirigentene er det da viktig at det umiddelbart er en musikalsk tanke som får styre fra starten hos komponistene, slik at en tidlig kommer til kjernen av det man skal formidle.

Vi har som mål at mot slutten av uken skal vi ha en liten avsluttende konsert, der vi oppfører musikk som har blitt skrevet underveis i uken. Det behøver ikke være så mye, men det er for å få en opplevelse av hele prosessen. Da er det fint å kunne presentere et musikalsk uttrykk, og jeg mener prosessen frem mot resultatet da er absolutt viktigst. Det er ikke så farlig om noe går galt på konserten, det er langt bedre å spille en gal tone med riktig uttrykk, enn en å spille riktig tone med null uttrykk!