Ukens dirigentmøte: Jukka-Pekka Saraste & Sarah Osa
Foto: Sveinung Hoel Bjorå
Det er ingen stor hemmelighet innenfor den klassiske musikkverden at Finland i en årrekke har vært et kraftsentrum i å utvikle dirigenter i verdensklasse. En av disse dirigentene er tidligere sjefsdirigent for Oslo-filharmonien, Jukka-Pekka Saraste, og han leder nå sammen med Sarah Osa mentorprogrammet Lead som er basert i Finland. De var begge to i Oslo i juni i fobindelse med Dirigentløftets dirigentkonferanse og Dirigentforum, og vi fikk snakke litt mer med de om hva programmet innebærer.
Lead ble opprinnelig startet for unge orkesterledere for å forberede de til et yrkesaktivt liv. Dette var gjerne potensielle konsertmestere og soloblåsere og så videre, og vårt fokus var på å utvikle de på lederskapsnivå. Det handlet ikke bare om musikalske ting, men kunne også omfatte kommunikasjonsegenskaper, kunnskap om politikken innad i et orkester, og å hjelpe de unge talentene til å forstå og finne sin plass som ledere i et ensemble. Etterhvert falt det da naturlig å utvide programmet til også å omfatte dirigenter, forteller Sarah.
I sitt arbeide som dirigent var det tidlig klart for Jukka-Pekka at det var et behov for å guide unge musikere. Selv var Jukka-Pekka priviligert i starten av sin karriere, og hadde gode mentorer som kunne rådgi og åpne dører tidlig i en karriere. Men han merket også raskt at dette var noe som burde settes i et system, både for musikere og dirigenter.
For min del startet det med at både jeg og mine kolleger syntes det var vanskelig å finne konsertmestere og soloblåsere med naturlige lederevner og autoritet. Jeg mener man kan starte tidlig og forberede musikere på slike lederposisjoner. Når man blir klar over hvor mange muligheter som finnes i bransjen, så kan man skreddersy sin egen karriere i stedet for å tenke at det er vanntette skott. Det er veldig få som kun er konsertmester, kammermusiker eller solist, det beste kan godt være en kombinasjon, forteller Jukka-Pekka.
Det som gjerne behøves er en bredere kunnskap om selve orkesteret og repertoaret. Mange som kommer rett fra utdanningsinstitusjonene har ikke erfaring med å jobbe som ledere i samråd med dirigenter, og også unge dirigenter har kunnskapshull i hvordan å forholde seg som leder foran et orkester med erfarne musikere. Hvordan kan man som ung leder oppnå denne kompetansen?
En ting er det de lærer på konservatoriene. Der blir man forberedt på å bli en god musiker, men det er en gråsone etter studiene når man skal over i den profesjonelle verden. Man trenger å lære seg hvordan man oppretter kontakter, skaffer seg mentorer, og etablerer kontakter med managere og festivaler. Det kan være så enkelt som at man vet hvordan det fungerer med vikarlister i et orkester, og hvem og hvordan man skal holde kontakt, forteller Sarah. Grovt sett finnes det to veier for å lære dette, enten må man gå opp hele løypen selv, eller så kan man få hjelp og råd til å navigere i jungelen av administrasjoner og ressurspersoner. Dette er segmentet der Lead har sin misjon.
Det ligger ikke på konservatoriene å tilby noe slikt, og Lead springer ut av det faktum at det likefullt er et behov for å hjelpe unge musikere å få et fotfeste innen bransjen. Vi fokuserer på mentorskap, og tilbyr linker og kunnskap om bransjen. Det kan være så konkret som råd om å være manager for egen karriere, hvordan man skal forhandle kontrakter, og hva man kan vente seg fra et agentur. Vi kan også gi innsikt i hvordan orkesteradministrasjoner fungerer internt, hvordan foregår prosessene når man skal hyre en dirigent. Eller det kan være så enkelt som at vi kan gi karriereråd om f.eks programmering før en stor konsert med et orkester, forteller Sarah.
En spesifikk ting de kan tilby er kontakt med mentorer. Selv hadde Jukka-Pekka nær kontakt med både Berglund, Panula, Segerstam og Kamu, erfarne dirigenter som veiledet en ung dirigent. Lead har et nettverk med både dirigenter og andre ressurspersoner som kan gi råd fra sitt ståsted, og dette er en viktig byggesten i programmet. Sarah deler litt om hvorfor dette skiller Lead-programmet fra andre masterclasses.
En ting er å avholde en masterclass, men hva skjer etterpå? Det er viktig å følge opp etterpå, og holde kontakten mellom samlingene. Vi tenker holistisk på hva de gjør, og hjelper like gjerne med karriereråd som med konkret musikalsk kunnskap. Over tid vet vi at det utgjør en forskjell å ha en slik dialog, forteller Sarah
Lead fokuserer derfor både på den musikalske og den praktiske siden av en musikerkarriere. Et viktig poeng her er å starte på et tidlig nok tidspunkt, slik at utviklingen kan få tid til å modnes. Selv var Jukka-Pekka tidlig klar over når han ønsket å starte sin karriere.
Jeg begynte å jobbe profesjonelt i orkester allerede i 14-årsalderen, og lærte repertoaret fra innsiden av orkesteret. Allerede da var jeg nok klar på at jeg ønsket å bli dirigent, å spille fiolin var bare en vei mot målet. Jeg hadde også tidlig en klar ide om hva jeg ønsket med musikken, det er utrolig viktig. Man må ha en musikalsk intensjon, teknikken kan man lære underveis. Husk, en solist tenker ikke på hvordan de skal flytte buen eller fingrene, de fokuserer på hva de ønsker å formidle. Orkestre er interessert i det samme, hva er det du ønsker å oppnå? Dette må være krystallklart fra enhver dirigent, understreker Jukka-Pekka. Derfor er han også opptatt at at de riktige verdiene må på plass tidlig.
Første gangen jeg dirigerte var jeg bare 12-13 år gammel og skulle lede Pizzicato-polka av Strauss. Jeg kan huske at min lærer umiddelbart oppfordret meg til å prøve alt, gjøre rubato og ikke være så bekymret for at ting skulle være «korrekt». Jeg fikk kort sagt lov å starte med det som var spennende, selve mysteriet i musikken, det som ikke kan forklares. Veldig tidlig lærte jeg altså at jeg skulle tørre å gjøre de musikalske ønskene jeg hadde som dirigent. Etterhvert lærer man jo også at man må ta hensyn til orkesteret som sitter der, det er også en del av jobben vår. Men lærdommen var at du må alltid være tro mot ditt indre musikalske ideal!