Ukens dirigentmøte: Kjetil Djønne

Allerede som 12 år gammel gutt proklamerte Kjetil Djønne ved middagsbordet at han ønsket å bli dirigent. Nå får han sin til nå største mulighet til å realisere drømmen som nyansatt assistentdirigent i Forsvarets musikk, en stilling som omfatter alle de fem forsvarskorpsene.

Helt siden jeg kom til Bergen og oppdaget forsvarskorpsene har jeg hatt en drøm om å kunne komme på et nivå der jeg kunne jobbe som dirigent for forsvarskorpsene våre. Allerede da var jeg tilstede på masse konserter og prøver, og oppsøkte de mest mulig for å lære så mye jeg kunne, forteller Kjetil. Selv har han bakgrunn som både jazzgitarist og euphonist, og fremhever bredden i det musikalske uttrykket til forsvarskorpsene som en stor inspirasjon.

Noe av det kuleste med Forsvarets musikk er nettopp at arbeidsdagen er så variert, de spiller alt fra klassisk via samtidsmusikk til jazz og rock, sier Kjetil, som setter stor pris på å selv ha vokst opp med en bred musikalsk palett. Det kommer godt med når han nå skal lede korpsene i et mangfold av konserter med veldig variert musikalsk kosthold.

Jeg får muligheten til å dirigere flere egne prosjekt med korpsene, og også assistere på større prosjekt dersom det er behov for det. Ikke minst, siden jeg nå er en del av organisasjonen, så får jeg muligheten til å dra rundt å reise rundt og oppsøke dirigentene når de jobber med de ulike korpsene i FMUS. Jeg kjenner at jeg ønsker å lære så mye som jeg kan, plukke opp ting som mer erfarne dirigenter gjør, og virkelig kjenne på dynamikken mellom ensemble og dirigent, sier Kjetil. Selve assistentbiten er overhodet ikke ukjent for Kjetil, han har allerede lang erfaring med å assistere, både i amatørbevegelsen, forsvarskorpsene og profesjonelle symfoniorkestre. Hvilke erfaringer har han gjort seg opp underveis?

Jeg trives veldig godt i den rollen, å være en som kan ha oversikt uten å måtte jobbe fysisk. Jeg har utelukkende positive erfaringer med å samarbeide med andre dirigenter, det er veldig givende å jobbe i team og kunne komme med innspill. Selv ser jeg meg som en slags kodeknekker, at jeg kanskje kan være med og analysere hva i situasjonen som kan stå i veien for den kunstneriske tanken til dirigenten, utdyper Kjetil.

Denne egenskapen til å se an og lese en situasjon vil komme veldig godt med i arbeidet som nå venter. Til forskjell fra andre assistentstillinger vil Kjetil være i den posisjonen at han skal jobbe med fem ulike ensembler spredt over hele landet.

Det som kan være spennende med å jobbe med så mange ensembler er at det også vil variere hva de ønsker fra meg. Det blir en spennende utfordring for meg å lære å håndtere den finjusteringen, og finne en måte å stå i situasjonen både når det oppleves positivt og negativt. Jeg ønsker også såklart innspill og input fra musikerne, jeg ønsker virkelig å lære så mye som jeg kan. Samtidig så er jeg veldig klar på at jeg må tro på det jeg gjør, det hjelper veldig å hele tiden ha i bakhodet hva jeg nå begir meg ut på, forteller Kjetil.

Selve dirigentutdanningen har Kjetil fra Universitetet i Stavanger, men han har også deltatt på flere kurs i regi av Dirigentløftet underveis i sine studier. Han har også bred erfaring med å jobbe på mange nivå, og dette ser Kjetil utelukkende som en styrke.

Amatørbevegelsen i Norge holder et så høyt nivå at dersom du går gradene der så kan man lære veldig mye underveis. Jeg mener det er en ferdighet å kunne hjelpe alle på det nivået de er på, uansett om det er et skolekorps eller et av elitekorpsene. Det har også vært godt å få utvikle meg i mitt eget tempo, det beste med kursene til Dirigentløftet er at mentorene alltid har tatt meg for den jeg er, og latt meg finne ut av ting på egen hånd. Jeg har aldri følt meg avskrevet, men alltid følt meg sett. Det krever jo mye å blottlegge seg foran et ensemble som er bedre enn det man er vant til, og det er en utrolig verdi å få bryne seg på ensembler på alle nivå, sier Kjetil. Med hele veien har han hatt med seg en innstilling om å alltid gjøre det så bra som han overhodet kan, en verdi han tar med seg fra sine år som euphonist i Eikanger-Bjørsvik.

Det viktigste jeg tar med med fra min tid i Eikanger-Bjørsvik er nok arbeidsmoralen, det er et ensemble der alt blir gjort ordentlig og det er en jevn forventning om høyt nivå. Det er med meg med som dirigent, en kompromissløshet i hva jeg ønsker fra meg selv. Jeg er nok min egen største kritiker, ler Kjetil. En slik ballast er verdifull å ha med seg i en videre karriere, og et fint utgangspunkt for å bygge videre på nye kvaliteter. Det er naturlig at den nye jobben også vil kunne være et sted for modning, og i møte med erfarne musikere med sterke musikalske meninger kommer man langt med å inkludere og vise åpenhet for læring.

Det er klart at ting går veldig mye raskere i profesjonelle ensembler, det er et helt annet initiativ i musiseringen. Jeg gleder meg til å virkelig kunne spille på lag med musikerne, og være den som tilrettelegger for det kammermusikalske heller enn å hele tiden styre. Det er vel den største forskjellen fra de ensemblene jeg har jobbet med tidligere, og jeg ser frem til å gjøre mitt beste for å skape gode rammer slik at korpsene kan føle seg frie. Det blir utrolig interessant å dykke ned i dette, og lære mer!

Vi runder av med en hilsen fra kunstnerisk leder i Forvarets musikk:

Hjarteleg velkommen gode kollega. Endelig er også Forsvarets musikk ein del av Dirigentløftet sin dirigent-assistentordning. Eg ser fram til å samarbeide med deg til det beste for framtida for Forsvarets musikk og vårt kjære publikum.
— Bjørn Sagstad



Forrige
Forrige

Ukens dirigentmøte: Guro Haugli

Neste
Neste

Ukens dirigentmøte: Ingvill Hafskjold