Ukens dirigentmøte: Ingeborg Sortvik

Foto: Simen Loholt

I morgen er ikke bare Norges nasjonaldag, det er også en av de viktigste dagene for korps-Norge. Men som alle som har bare hatt litt befatning med korps vet, så er det bare en liten flik av alt det et korps gjør gjennom et år. Vi snakket med Ingeborg Cecilie Sortvik som har dirigert Harstad skoles musikkorps i til sammen 20 år, og fikk vite litt mer om hvordan de blant annet har klart å mangedoble medlemstallet! 

17 mai er det såklart utrolig mye som skjer for alle skolekorps, vi pleier vanligvis å starte morgenen grytidlig med å spille for Hurtigruten Havila. Men i år kommer ikke båten til Harstad, så vi starter dagen med frokost i stedet. Deretter spiller vi på helikopterplassen på sykehuset, før vi samles for å gå i tog, forteller Ingeborg. Repertoaret er gode gamle slagere, men Harstad skoles korps har også noen spesialtilpassede arrangement av kjente sanger som alltid slår godt an. 

En av de tidligere dirigentene, Ole Thomas Gjærum, arrangerte i sin tid mange sanger for korpset. Blant annet spiller de Barndomsminne fra Nordland, som jo nærmest er en nasjonalsang her oppe, men da i balkanstil med svingende rytmer. Vi har også et spesialtilpasset arr av Norge i rødt hvitt og blått, også det i rytmisk balkanstil, og det slår alltid godt an, sier Ingeborg. Ikke bare er det laget nye fengende arrangement på gamle slagere, ved å tilpasse stemmene i ulike ferdighetsnivå kan også alle være med, og det låter flott og fyldig av hele korpset. 

Arrangementene er veldig smart lagt opp, med fire ulike vanskelighetsnivå, nesten som et slags fleksi-arr. Det gjør at absolutt alle kan være med og marsjere, også nybegynnerne, og det gjør også at det låter veldig bra av korpset, det fyller ut klangen på en veldig bra måte, utdyper Ingeborg. 

For mange er korpsmusikk veldig knyttet opp mot 17 mai, og det er utvilsomt den dagen i året der man får spilt for flest folk og vist frem det man har jobbet med. Men i Harstad er de også bevisste på å kunne være synlig også resten av året, og er derfor inkludert også når det er andre store arrangement og parader. 

Vi får jo egentlig tørrtrent litt i mai måned, siden vi også er med og marsjerer i 1. mai toget. Vi er også med og spiller fast konsert både i forbindelse med festspillåpningen og til julaften. Det er fint å kunne ha slike faste ting å jobbe mot, sier Ingeborg. Ikke bare gir det en motivasjon for musikanter og ledere, men korpset får også sin naturlige plass i bybildet. 

Siden vi i praksis er bykorpset ble vi også inkludert når det skulle arrangeres Pride-parade i byen, og det har vi vært med på helt siden da. Da spiller vi YMCA, og alle koser seg! I senere tid har jo min arbeidsplass, Hærens Musikkorps også involvert seg i dette sammen med andre skolekorps, så nå går vi hvert år sammen i et kjempekorps og spiller YMCA og trommemarsjer. Det er utrolig stilig, og et veldig populært innslag, stråler Ingeborg. 

Til daglig jobber Ingeborg som oboist i Hærens musikkorps, og er selv et eksempel på hva det betyr for det lokale musikklivet å ha musikalsk kompetanse tilgjengelig. Og det er hun overhodet ikke alene om. 

Vi er mange i korpset som jobber med det frivillige musikkliv, enten som dirigent for skolekorps eller kor. I tillegg har vi i Hærens Musikkorps en konsert i året der vi spiller sammen med et lokalt skolekorps, da rullerer vi på hvem vi besøker. Da spiller vi hver vår avdeling, og slutter alltid av med et par fellesnummer, utdyper Ingeborg, og avdekker en liten flik av ringvirkningene man får ved å ha profesjonelle forsvarskorps i hele landet.  

De positive ringvirkningene av det har hun selv fått erfare. Da hun startet som dirigent i 1998 talte korpset kun 7 medlemmer. Men med kompetent hjelp fra flere av sine kolleger har de klart å øke rekrutteringen, og har nå en robust og god stamme på 31 musikere. Ingeborg er særdeles entusiastisk når hun forteller om dette, det er hevet over enhver tvil at dette var et langtidsmål. 

Vi har nå et godt opplegg når vi skal rekruttere, vi besøker skoler og arrangerer åpne dager. Så har jeg god hjelp hos min kollega Steinar Døvle som har ansvar for aspirantene, og det er godt å kunne gi tilpasset opplegg slik at vi kan lose de unge inn i hovedkorpset på riktig tid. Da unngår vi at skiftet blir en skummel overgang, og musikantene får ta det i sitt eget tempo. Når vi jobber i gode team så er det enkelt å tilpasse slike overgangsfaser, og det gjør at vi kan sørge for at absolutt alle får riktige type utfordringer, forteller Ingeborg.  

I det hele så er en god organisasjon et nøkkelord for at man skal ha et sunt korpsmiljø. Ingeborg trekker blant annet frem den uvurderlige hjelpen til alle de engasjerte foreldrene i korpset. Og det er klart at gleden og mestringsfølelsen stiger med sunne og gode musikalske utfordringer. Men i bunn av alt ligger det også en kjærlighet til musikkgleden og de barna som faktisk spiller. Hvert år før julekonserten har Ingeborg en fast øvelse hjemme i egen stue, og akkurat den oppleves minst like verdifull som selve konsertene. 

Jeg kan huske selv fra da jeg var liten at vi hadde øvelser hjemme hos dirigenten vår, og det syntes jeg alltid var stas. Så en søndag før julekonserten samler jeg alle sammen hjemme hos meg, vi har masse kaker, vafler og brus, og tar oss god tid til å spille på sangene. Det er noe befriende med det, at ikke alt behøver å foregå i ordnede former på skolen. Barna flyr rundt i stua, det er masse liv, og jeg synes det superkoselig. Da kan vi både spille sammen, og ha en trygg og sosial stemning!