Ukens dirigentmøte: Åge Jan Barlund
Et av fokusområdene til hele korpsbevegelsen er hvordan man kan beholde barna og ungdommen i i skolekorpsene, og sørge for et trygt, stimulerende og inkluderende miljø. Åge Jan Barlund er dirigent for Hasle skolekorps, som med sine 120 barn og unge i hele systemet ser ut til å ha knekt denne koden. Korpset har et godt samarbeid med skolen, og dette er noe av det Åge Jan trekker frem som en av suksesskriteriene for korpset.
Et godt samspill mellom skolen og korpset spiller en viktig rolle for at vi kan holde på musikantene. Når vi opplever at ledelsen og lærerene er positivt innstilt til korpset så er det mye enklere for barna og ungdommen å være med, forteller Åge Jan. Følgene av dette er mange, korpsaktiviteten er en naturlig del av skolehverdagen, det er noe som mange gjør, og diskusjonen om det er kult eller ikke å spille i korps er nærmest blitt ikke-eksisterende.
Når det er noe som mange gjør blir det også sosialt akseptert på en helt annen måte, vi opplever til og med at noen av barna har med seg venner på øvelser og spilletimer som ikke spiller selv, men som gjerne vil være med likevel, sier Åge Jan. Det er klart at dette har tatt litt tid for å etablere, men det lar seg likefullt gjøre. En av nøkkelingrediensene for å lykkes er at korpset har et spesielt fokus på trivsel, både musikalsk og sosialt.
Jeg mener man grovt sett kan skille mellom to typer trivsel i korps, det musikalske og det sosiale. Noen er der for å få riktige og givende musikalske utfordringer, og opplever trivsel når de føler at de mestrer det de skal gjøre, mens andre er der mer for det sosiale og bryr seg kanskje mindre om musikken. De fleste har nok en overvekt den ene eller andre veien, men begge elementene er viktige for alle. Utfordringen vår er å sørge for at begge sider er godt ivaretatt, sier Åge Jan. Dette krever en gjennomtenkt holdning til hvordan man møter barna, og det er noe som hele teamet rundt Hasle skolekorps er oppmerksomme på.
Vi bruker mye tid på ungdommene, og prøver etter beste evne å se de enkelte musikerene. Da kan vi fange opp tegnene til de som ikke har det helt bra, og hjelpe de musikalsk eller sosialt. Vi har også flere samlinger der vi fokuserer mer på lagbygging og kreativitet, vi har for eksempel hvert år en tur til Langedrag for 4. og 5.trinn, der vi reiser uten instrument for å bli bedre kjent med hverandre. Vi vil at alle skal se at de har en like stor verdi i fellesskapet, også uten instrument, og vi merker en stor forskjell i samholdet før og etter disse samlingene, forteller Åge Jan.
En annen måte å sikre trivselen er å sørge for at alle barna får utfordringer som passer til sitt eget nivå. Hasle skolekorps har flere ulike nivå, og det er dermed alltid et sted der man kan føle seg hjemme.
Vi er fleksible i overgangene mellom de ulike nivåene, og det er noe av det som gjør at vi lykkes med å holde på musikerene i overgangene. Om noen er er modne nok kan de få prøve seg litt oppover i systemet, men de må ikke nødvendigvis være der hele tiden. Det kan være at de står over noen av konsertene som er litt mer avanserte, eller at de får fortsette litt lengre på et lavere nivå om det er slik at hele vennegjengen spiller der. Dermed kan vi både tilby riktige musikalske utfordringer, og samtidig ta vare på det sosiale. Da skjer overgangene i mye større grad når det er riktig, og det blir en del av å kunne se hver enkelt musikant, forteller Åge Jan.
For sin egen del har Åge Jan vært aktiv i å utvide sin egen faghorisont, og har deltatt på flere av Dirigentløftets kurs. Nå er han med på et fordypningskurs, og får der muligheten til å dirigere både Eikanger Bjørsvik og Nidarholm, og blir i tillegg fulgt opp med ene- og gruppetimer mellom samlingene.
Jeg søkte på dette pilotprosjektet fordi jeg føler jeg kan utvikle meg og jobbe på et høyere nivå enn jeg gjør nå, og dette opplegget virket perfekt med gode mentorer og ensembler. Det er også spennende at dette kurset går over tid, at vi for eksempel hadde digitale samlinger i forkant av vårt møte med Eikanger gjorde at jeg kunne gå løs på studiene med et nytt blikk, og jeg følte at jeg kom mye lenger i forberedelsene enn jeg vanligvis har opplevd på andre kurs, forteller Åge Jan.
Selve opplegget har nettopp kommet i gang, men Åge Jan har allerede gjort seg noen erfaringer og refleksjoner som har endret hans tilnærming til faget.
Det er strengt tatt ikke sikkert jeg blir en så veldig mye bedre dirigent av å dirigere Eikanger i en snau halvtime, men jeg følte jeg utviklet meg desto mer gjennom prosessen vi har hatt både før og etter samlingen. Den gode følelsen jeg fikk oppleve på podiet som følge av forarbeidet, og den boosten det gav meg vil jeg såklart ta med meg videre. En av de tingene jeg liker med Dirigentløftet er tanken om at å løfte alle dirigenter kan gi ringvirkninger, når jeg og andre eksponerer oss for dette vil det jo komme våre korps til gode i neste omgang, forteller Åge Jan, og gir et konkret eksempel på hvordan et enkelt mentalt skifte har gitt resultater også i sitt eget korps.
En av de tingene vi diskuterte før samlingen med Eikanger var klangideal. Dette har jeg kanskje ikke fokusert så nøye på tidligere, men nå som det var et fokus merker jeg at det også smitter over på Hasle, de låter bedre nå, selv om jeg jobber og snakker om akkurat de samme tingene som før. En enkel forandring er med på å prege både instruksjon og dirigering, og gir nok en mye sterkere musikalsk rettesnor enn om man ikke er bevisst på det. Det er en av tingene jeg ønsker å utforske videre, og se hvordan jeg kan bli enda bedre både fysisk og verbalt, avslutter Åge Jan.