Ukens dirigentmøte: Marit Tøndel Bodsberg Weyde

Foto: Lars Gunnar Liestøl

For kort tid siden reiste Kvindelige Studenters Sangforening til International Baltic Sea Choir Competition i Latvia, og dro med seg virkelig storeslem. Koret fikk pris for beste kor, beste interpretasjon og til og med beste dirigent! Marit Tøndel Bodsberg Weyde sto i spissen for det hele, og legger ikke skjul på at det er stort for både henne og koret med en slik anerkjennelse 

Det å dra på konkurranse er en boost i seg selv, fordi man forbereder seg så grundig og har finpusset alt. Målet er selve konkurransehelgen, men veien frem er det viktigste. Å ha mulighet til å synge seg enda bedre sammen, arbeide grundig og detaljert med repertoar og å ha en slik mulighet til å virkelig gå i dybden er utrolig inspirerende, sier Marit. I og for seg så gjør man jo den samme forberedelsen foran hver konsert, men det er likevel noe helt spesielt med en konkurranseoppkjøring som gir en ekstra motivasjon, boost og enda et gir opp. 

Kvindelige Studenters Sangforening, eller KSS, er i utgangspunktet kjent for å være et veldig trygt og godt lag, og jeg synes også de har en veldig sunn felles innstilling til konkurranser. Målet er å sørge for at koret kan ha en god opplevelse på scenen, og at publikum har en like god opplevelse som lyttere. Vi må formidle musikken med alt vi har og er, og så er det ingenting vi kan få gjort med konkurrentene våre. Om vi da skulle vinne, så blir det utelukkende en bonus, understreker Marit. Ikke minst vil en slik oppkjøring være veldig lagbyggende, og Marit er bevisst sitt ansvar som motivator og leder. 

Jeg har et mål om at hver gang jeg har koret på en øvelse eller konsert så skal jeg ha sett alle i øynene minst én gang. Det er jo mitt ansvar å få det beste ut av hver enkelt sanger og musiker. Det er en energi og kontakt der mellom meg og sangerne som hele tiden må være til stede, forteller Marit. 

Lederrollen som dirigent er i konstant utvikling, og for 20 år siden fikk man gjerne vite at det var viktig å holde litt avstand mellom dirigent og musikere. Dette har blitt mer og mer nyansert over årene, og for Marit faller det naturlig å ha et mer nyansert blikk på sin egen rolle som leder. 

Jeg kan forstå hvorfor noen mener at man skal holde en viss distanse, men samtidig synes jeg det er vanskelig så lenge man jobber med mennesker. Musikken i seg selv er selvsagt det viktigste i det vi holder på med, men du jobber også veldig tett på mennesker som har sine følelser, erfaringer og opplevelser.. Jeg har veldig respekt for dette, og det er viktig for meg å også ta det inn og med i min musisering og tilnærming til musikken. Her er det også individuelle forskjeller blant dirigenter, man må velge den løsningen som passer best til sin egen personlighet. Man er selv nødt til å finne en balanse som passer deg som leder og ensemblet man jobber med og også relasjonen dere imellom, så her er det ingen fasit, understreker Marit. 

Et av de store og overordnede spørsmålene som man møter i den klassiske musikkverden i dag er hvordan man kan ta vare på sitt publikum, og samtidig åpne dørene for fremtidige generasjoner av musikkelskere. Da er det verdt å løfte blikket og se til korverden, der man over tid har jobbet både med å utvide repertoaret og utvikle nye prosjekt.  

Noe av det som er flott med å reise ut av Norge på turnéer og konkurranser er å ta med seg nyskrevet norsk repertoar, og å vise frem hvor mange gode komponister vi har her hjemme. I Norge er vi velsignet med veldig mange gode komponister som skriver godt for kor. De tør å eksperimentere og utfordre, samtidig som de både ivaretar og fornyer kortradisjonen, forteller Marit. Et av samarbeidsprosjektene kulminerer nå i en ny plateutgivelse fra KSS som kommer på markedet i november. Komponisten og jazzbassisten Ellen Andrea Wang har skrevet et Magnificat for kvinnekor, kontrabass og saksofon, sistnevnte spilt av Hanna Paulsberg. Verket ble urfremført på Moldejazz i 2021, og teksten kommer fra Lukasevangeliet. Den omhandler morsglede og alle følelsene å være mor kan bringe med seg, med andre ord et tema som både er relevant og skaper engasjement. Og kanskje denne relevansen er litt av oppskriften på en vital kontakt med sitt publikum? 

Jeg synes mange kor er nysgjerrige, inspirerende og nyskapende. Det er mye inspirasjon å hente hos kor som arbeider frem helhetlige og spennende prosjekt. I fjor hadde KSS en klimakonsert i Universitetets aula i Oslo, der vi hadde samarbeidet med kjente biologer som Dag O. Hessen og Anne Sverdrup-Thygeson. Vi hadde bestilt ny musikk til konserten, og hadde også et segment med improvisasjon hvor publikum også var korister. Akkurat det siste var jo eksperimentelt, men vi hadde noen få grunnregler innad som vi delte med publikum og resultatet ble veldig godt mottatt. Gjennom å tilby sammenheng og kontekst åpnet vi en dør til noe som var ukjent, men som lytterne likevel fikk et personlig forhold til, forteller Marit. Nøkkelen ligger i å åpne de musikalske dørene på en måte som gjør at det ukjente blir kjent. Det krever sitt av formidling og engasjement, men viser seg også å være særdeles bærekraftig over tid. 

Når det gjelder KSS så er nettopp et av varemerkene at de alltid har vært samfunnsaktuelle i sin formidling, det har de vært helt siden oppstarten i 1895. Derfor har det alltid vært naturlig å samarbeide med folk som er gode på andre ting, og koret var for eksempel sentral i kvinnekampsbevegelsen i sin tid, forteller Marit stolt.