Ukens dirigentmøte: Erlend Tunestveit & Charlott-Renee Sandvik Clasèn
Dirigentløftet har over et par år hatt et pilotprosjekt rettet mot musikklinjer på videregående skoler, der 3 klasse-elevene i løpet av en dag har fått dirigere profesjonelle musikere under veiledning fra mentorer. Nylig besøkte Dirigentløftet Askim videregående skole, og der møtte vi lærerene i dirigering, Erlend Tunestveit og Charlott-Renee Sandvik Clasèn. Hva er det de kunne tenke seg for å utvikle dirigentfaget på musikklinjene?
Dirigentfaget slik det er nå er et fag som kun er i tredje klasse, og er del av et større fag som heter instruksjon og ledelse. Der inngår både ensembleledelse og produksjonsledelse, og skolene velger selv hvor tungt man vil vektlegge de ulike delene. Av 5 tilgjengelige timer i uken har vi da valgt å ha 3 timer ensembleledelse, men man kommer ikke unna at dette ikke egentlig er nok, sier Erlend.
En stor årsak til at dette ikke oppleves tilstrekkelig er at direksjonsfaget er et modningsfag, det angår så mange fasetter av en elevs utvikling at man trenger tid for å bygge opp de ferdighetene som trengs, både faglig og personlig. Tidligere år var det et fag som gikk over to år, men helst hadde Erlend og Charlott-Renee sett at det var et fag som man kunne ha alle tre årene. Charlott-Renee har tidligere forsøkt å gjøre sin egen omvei for å forberede elevene godt.
I første klasse har man jo både musikk, dans og drama, og når jeg har undervist i disse fagene har jeg sørget for å knytte inn ulike element fra ensembleledelse. Vi har gjort enkle øvelser, gestiske øvelser der de lærer å lede hverandre og lese signaler og kroppspråk. Det er en form for rytmisk grunntrening, og de har veldig godt av å bli kjent med eget kroppspråk, og hvordan det påvirker sine medelever. Men nå i det siste har jeg ikke hatt det faget, og da er vi nødt til å begynne fra scratch i tredje klasse, forteller Charlott-Renee. På veldig kort tid er man da både nødt til å lære elevene det fysiske rundt direksjonsfaget, samtidig som man skal skape en bevissthet rundt ledelse og kommunikasjon. Det sier seg selv at det er en stor oppgave på bare et studieår.
Vi jobber hele tiden for å motvirke følelsen av målingskultur. Det er så lett at man egentlig har mest fokus på å unngå feil, og vi er opptatte av av at elevene skal tørre å prøve og feile, og skape trygge nok rammer til man kan utvikle seg både som musikere og mennesker, forteller Charlott-Renee.
Implisitt i dette ligger i erkjennelsen at direksjonsfaget egentlig er ganske omfattende, og handler om så mye mer enn bare taktering. For å utvikle en god leder må man også jobbe med menneskelige kvaliteter. Det handler om ledelse, kommunikasjon og formidling av både kunnskap og emosjoner. Det siste er alltid et fokusområde når Dirigentløftet kommer på besøk med mentorer og ensembler, og både Erlend og Charlott-Renee merker stor effekt på elevene i etterkant av fagdagen.
Først og fremst merker vi at de er veldig inspirerte! De mister mye av frykten for å stå foran og lede, og føler seg mye tryggere i situasjonen. Når man først har ledet et ensemble med profesjonelle musikere og fått en god opplevelse så gir det en enorm mestringsfølelse. Den tar de med seg videre, forteller Erlend. Til årets samling var også første og andreklasse invitert til sesjonen, og det var helt tydelig at bare å få se medelver dirigere virket som en stor inspirasjon. Erlend kunne gjerne sett at man så mer helhetlig både oppover og nedover i alder.
Vi kunne egentlig tenke oss å jobbe tettere opp mot høyskolesystemet. Det kunne både vært interessant å observere undervisningen på Musikkhøyskolen, og kanskje til og med at studentene der kunne kommet på besøk og undervist våre elever. I tillegg hadde det vært moro å få til et samarbeid med kulturskolene, og gitt elevene våre i oppdrag å lede prosjekt med barn. Vi har gjort det tidligere med stor suksess, der elevene virkelig fikk kjenne på hva det vil si å lede og gjennomføre et prosjekt, og hva som fungerer og ikke når man skal drive et prosjekt fremover. Om vi får jobbet med prøvemetodikk på den måten så kunne vi nok fått utnyttet enda mer av potensialet til faget!