Ukens dirigentmøte: Carl Nilsen
Foto: Ole Wuttudal
En av de store utfordringene man møter når man skal lære seg direksjonsfaget er at det er en profesjon som krever modning. Som dirigent skal man ikke bare ha internalisert teknikk, menneskebehandling og generell musikkhistorie, det krever også at man er bevisst på egne verdier, egen personlighet, og er klar over egne styrker og svakheter. Dette er også avgjørende kvaliteter når man skal finne sin plass i et økosystem, hvor er det man passer inn i et krevende arbeidsmarked?
Denne helgen har det vært fagtreff for dirigenter på Toneheim Folkehøgskole, og et av temaene var hvordan finne sine egen vei og identitet som dirigent. Carl Nilsen gjør i disse dager ferdig sin andre mastergrad i Stockholm, og var en av paneldeltagerene i diskusjonen om hvordan man kan gå frem for å finne sin nisje i dirigentfaget.
Det jeg har erfart er viktig er å lete etter styrkene sine fremfor å utelukkende fokusere på sine svakheter, spesielt i studietiden. Det er et såpass intensivt yrke så det er jo nødt til å være givende å drive med det om man ønsker å holde ut. Personlig kan jeg se tilbake på studietiden min og se at jeg var ganske søkende, men at jeg også var handlekraftig når jeg først fant prosjekter jeg brant for. Da organiserte jeg gjerne orkesteret selv, skrev eller arrangerte musikken, og virkelig sto på for å få til det jeg ønsket, forteller Carl. Selv om fagene og utfordringene under studietiden var meningsfylte i seg selv, manglet den siste biten som gjorde at han virkelig følte han fikk utløp for sitt eget potensiale.
Det jeg tror mange kan kjenne på er utfordringen i å finne sin egen identitet i jungelen som er der ute. Personlig følte jeg kanskje at jeg ikke alltid passet inn i malen over hva som var forventet, og jeg trengte å finne stedet der puslespillbitene kunne falle på plass, og jeg mer kunne finne ut av hvor jeg best kunne få brukt mine styrker, utdyper Carl. For hans del falt mye på plass da han under pandemien meldte seg på filmkomp-studiet på Høgskolen i Innlandet, i utgangspunktet nærmest som en måte å finne noe å gjøre på i et samfunn der alt var nedstengt. Der fant han et område der han virkelig fikk utnyttet egne kvaliteter, kombinasjonen av at han har skrevet og arrangert, måten å jobbe med ensembler, brikkene falt på plass på en helt ny måte. Gnisten var tent på nytt, og han søkte seg inn på en ny master i dirigering, denne gang i Stockholm.
Jeg tok på en måte et steg tilbake og tok en utdanning på nytt igjen, og det er jeg veldig glad for. Masteren jeg går nå setter alt jeg har tidligere har lært i et nytt lys, og jeg er nå mye mer i stand til å samle trådene. Siden dirigering er et modningsfag har alle sine hastigheter, og jeg skulle nesten ønske at noen kunne fortelle meg at jeg skulle skynde meg langsomt da jeg var 20 år gammel, forteller Carl. Det er kanskje lettere sagt enn gjort, mye fremgang kan gjøres med ren og skjær pågangsvilje, eller en tro på at det man gjør er riktig. Men det er ikke dermed sagt at den veien man sikter seg inn på er det riktige for deg.
Om man skal utforske hvem man er og hvilken vei man skal gå er man nødt til å ta en del valg samtidig som man har et åpent sinn. Jeg skjønte etter hvert at jeg måtte ha et fokus, jeg har vært så mye, prøvd å være både administrator, arrangør, komponist og dirigent opp gjennom årene. Men det var litt befriende for meg også å innse at det jeg vil være er en dirigent. Jeg har alt det andre med meg, det er en del av hvem jeg er og hva jeg gjør, men til syvende og sist er jeg en dirigent, sier Carl, som er åpen på at han trengte tid og plass for å finne sin egen identitet. Når ungdommens hubris hadde lagt seg, var tiden moden for å finne sitt område, nå med en nyfunnet selvtillit og internalisert kunnskap.
Vi dirigenter lever ikke i et vakuum, og det er noen ting som nå står mye klarere for meg enn da jeg var ung. Les bøker, vær i naturen, plei dine vennskap. Snakk med dine kolleger, og vær ærlig på hva du strever med. Skal man bli kjent med seg selv og gå sin egen vei, er det helt avgjørende at man også lærer seg å bli trygg på seg selv.