Ukens dirigentmøte: Peter Szilvay

Foto: Steponas Plukas

NM i janitsjar nærmer seg med stormskritt, over hele landet finpusser ensembler formen for en av årets mest spennende konserter. I Oslo er Christiania Blåseensemble i god gang med sine forberedelser, i år ledet av Peter Szilvay. Hvordan er det å musisere med et så ungt ensemble, hva er det de trenger?  

Det er en gave å jobbe med studenter på så høyt nivå. Vi har snakket mye om holdninger, hva er forbildene deres og hva kan de tilføre? Jeg synes generelt at blåsere bør bevege seg mye mer når de spiller, jeg oppfordrer studentene til å spille med mer energi, og virkelig by på seg selv. Det er så lett å bli hemmet av en slags parameterfrykt, jeg mener det meste kan løses ved å gi mer, og være så tydelig i sin musisering som mulig. Det er da man lærer hvor grensen går. I studentlivet får de høre nok om teknikk og parametre, vi som voksne har et ansvar for å fremelske de personlige egenskapene hos ensemblet også, understreker Peter. Selv på dette høye nivået merker Peter at ensemblet krever en litt annen tilnærming enn et profesjonelt ensemble, det er energistrømmer som må ledes inn i riktige baner. 

En ting jeg merker med et så ungt ensemble er at min energi som dirigent ofte omsettes i hastighet. Derfor var jeg veldig bevisst i starten av prosjektet på å jorde ensemblet, skape en klangbevissthet, og få det nedpå. På mange måter får man langt mer nakne og renere reaksjoner fra et så ungt ensemble, det er en forskjell i hvordan de flytter seg sammenlignet med mer rutinerte ensembler, forteller Peter. Kompetansen og ferdighetene er med andre ord tilstede i fullt monn, Peter sin oppgave blir å tilføre rutinen og erfaringen. Det krever også en bevissthet om sin egen rolle i møte med musikerne, og evnen til å lese hva et ensemble trenger til enhver tid. Dette er et tema som er viktig for Peter. 

Jeg leste nylig om ledelsesfilosofien til Jens Stoltenberg, og hvordan hans fremste egenskap var evnen til å tilpasse seg rommet og menneskene han snakket med til enhver tid. For meg slo det ned som en positiv bekreftelse, for det var så gjenkjennbart til det vi jobber med. Jeg prøver alltid å forstå de som sitter foran meg, hvem er musikerne jeg jobber med, spør Peter, som har laget seg sitt eget mentale bilde over de viktigste egenskapene til en dirigent.  

Det finnes noe som heter brann-trekanten. For at en brann skal oppstå trenger man tre elementer; noe som kan brenne, en antennelseskilde og oksygen. Fjerner du et av disse elementene dør brannen. Inspirert av tankene til Jens Stoltenberg slo det meg at vi dirigenter har vår egen brann-trekant. Dirigenter er antennelseskilden, vi må ha et brennende ønske om å lage musikk. Våre partiturer er oksygenet, det er det som gir oss næring. Men vi må også kunne antenne noe, det er musikerne som vi skal engasjere og oppildne. Jeg vil si det så enkelt som at mangler man en av disse egenskapene er man strengt tatt ikke en dirigent. Som dirigent trenger du disse egenskapene uansett hvilket nivå du jobber på, det være seg Oslo-Filharmonien eller et skolekorps, utdyper Peter. Nøkkelen til det ligger mye i det menneskelige og relasjonelle, og det viktige er at hver dirigent finner sin indre autensitet. Det er ikke nødvendigvis et fasitsvar på hva som er riktig. 

Vi skal ikke bare anerkjenne det ekstroverte når det kommer til å være en menneskekjenner, alle er ulike i sin personlighet og karisma. Jeg mener vi skal oppfordre studenter til å søke innover, bli kjent med hvem man er, og by på seg selv. Orkestre sulter alltid etter det genuine, og studenter bør også være bevisste på å utforske den menneskelige siden ved seg selv like mye som å jobbe med teknikk og partiturstudier, oppfordrer Peter 

Med Christiana Blåseensemble skal Peter fremføre Shostakovich Symfoni nr 1, og det er han selv som står for arrangementet. For Peter er det det nærmeste han kommer å komponere, og den gir også en en ekstra nærhet til musikken i innstuderingen og innøvingen frem til konsert. Han har også nylig fått anerkjennelse for sine tilpasninger av Bruckner-symfonier til Luftforsvarets Musikkorps. 

Akkurat Bruckner er en komponist som betyr veldig mye for meg, han representerer alt jeg føler jeg ikke har selv. Hans symfonier står for det introverte og det langsomme i livet, egenskaper jeg selv leter etter. Jeg er mye mer komfortabel med å arrangere enn å komponere, og jeg føler jeg får realisert den skapende siden av meg selv gjennom det. Da har jeg også mulighet til å kreve på komponistens vegne samtidig som det er mye av meg i det, det tror jeg aldri jeg hadde fått til om jeg var komponist, forteller Peter, som alltid ser seg selv som musikkens advokat i møtet med et ensemble. I samarbeid med levende komponister blir denne balansegangen ekstra interessant og viktig, og blir ytterligere et eksempel på viktigheten av å kommunisere med både skaper og utøver. 

Jeg bruker mye tid på å gjøre meg kjent med komponisten gjennom samtaler i tillegg til å studere verket. Akkurat under prøvene foretrekker jeg å få jobbe alene, men jeg synes det er veldig spennende og givende å få tilbakemeldinger i etterkant. Da kan både samtalene og fremføringen være en del av en modningsprosess, og det er viktig for både meg og komponist.