Torsdagstanker fra Ingrid Røynesdal

Foto: Rune Bendiksen

Ingrid Røynesdal er administrerende direktør for Oslo-filharmonien, og møter ukentlig dirigenter fra øverste hylle. Som sjef og ansvarlig for et av kulturlivets flaggskip, gjør hun seg dermed gjerne opp tanker om hva som utgjør effektiv ledelse. Hvordan ser hun på en dirigents rolle i et ledelsesperspektiv?

Ledelse handler om mennesker, om relasjoner, om prosesser, å klare å samle seg om mål, og å få en mest mulig hensiktsmessig prosess dit frem. Jeg tenker ofte på  på dirigentyrket som en destillert lederrolle, så for meg har det alltid vært utrolig interessant å studere hva dirigenter gjør på prøver og konserter, og å forsøke å forstå mer om hvordan de leder og hvordan de jobber, forteller Ingrid som både ser likheter og forskjeller med en tradisjonell lederstilling. 

Ledelse i min jobb som direktør innebærer på noen måter et mer uoversiktlig utfordringsbilde. Samtidig er ledelse på podiet også i mye større grad destillert til en essens. Jeg kan ha 10 dager på å få til en prosess mens en dirigent kanskje bare noen få sekunder på å få til det han/hun vil. Som dirigent må du overskue ledelsesdimensjonen mye raskere enn jeg behøver i min hverdag, sier Ingrid, som gjerne lar seg inspirere av sine møter med faste og gjestende dirigenter som besøker orkesteret.

Jeg møter jo dirigenter hver uke, og samtalene med dem er noe av det morsomste jeg gjør. Gode dirigenter leder på veldig raffinerte måter. Mange gjør det ganske intuitivt, men gjerne samtidig på måter som er høyst overførbare til andre felt, forteller Ingrid, og viser til Oslo-filharmoniens egen sjefdirigent som et eksempel.

Jeg holder mange foredrag for andre felt enn kunst og kultur, og da viser jeg gjerne en kort video av vår sjefsdirigent Klaus Mäkelä, der han intervjues om dirigering. Den filmen er klokkeren med tanke på moderne ledelsesutfordringer. I videoen snakker Klaus egentlig bare om å dirigere, den er nokså enkel, men samtidig slående konkret om nettopp hva det vil si å lede. For til syvende og sist handler jo også dirigering om hvordan å få mange  mennesker til å dra i samme retning.

Ledelse som fag er et veldig stort felt, og det er ikke uten grunn at det finnes både dedikerte studier og organisasjonsteorier som omhandler hvordan man kan lede på best mulig måte. Noe av dette er også relevant for kunstfaglig ledelse. 

Ledelse handler gjerne om å om å manøvrere situasjoner og problemstillinger på best mulig måte. Det er vel så viktig å lete sammen og å finne det som fungerer, og sjelden å komme frem til ett enkelt fasitsvar. Det er derfor ekstra interessant å observere hvordan dirigenter reflekterer sine lederoppgaver på høyst ulike måter. Det gir meg både inspirasjon og ofte også noen nye perspektiv,  understreker Ingrid. 

Ledelse er også et felt som er i konstant endring, og ledere møter hele tiden nye krav og forventninger til hvordan å fylle sin rolle. Og selv en dirigentrolle preget av tradisjoner og hierarki kommer ikke unna dette.

En dirigenttradisjon er heller ikke statisk. Man møter også noen interessante paradokser, rollen som dirigent har historisk sett gjerne vært en monologisk enveiskommunikasjon, mens jeg ser at mange dirigenter i dag i mye større grad anser seg som lagspillere.   

Det er med andre ord ikke umiddelbart gitt hvordan man finner sin vei som ung dirigent og erfare sin plass og metode.  Selv med etablerte dirigenter kan det være utfordrende å analysere hemmeligheten bak godt lederskap.

Hva er det som gjør de største kunstnerne til de største, hva kjennetegner de viktigste lederne vi har? Det kan være vanskelig å sette ord på akkurat hva det er, det er noen elementer der som kan virke ufattelig enkle og intuitive, men som selvfølgelig er et resultat av møysommelig trening, erfaring og begavelse. minner Ingrid på.

Så hvordan finner en ny dirigent sin plass og rolle i en tradisjon, og sin inngang til hvordan man kan lede anno 2023? Det er mange kompliserte elementer i det som må sorteres, og det er ikke gitt at hele svaret ligger i musikken.

Det er et stort og vanskelig spørsmål og her er ingen enkle svar. Men for å fortsette på det vi snakker om nå: Mange av de som lykkes godt, er i alle fall veldig bevisst lederrollen og utfordringene ved denne. En dirigents primæroppgave er selvfølgelig å optimalisere konsertene. Da er man også avhengig av å optimalisere prøvetid, og dette er jo virkelig ledelse: Hensiktsmessige prosesser, god kommunikasjon, og klare deadlines. Ting som for øvrig er i min lederhverdag - hele tiden, understreker Ingrid. 

Og i denne søken etter sin plass er det viktig å være sann overfor seg selv, og finne sine styrker som man kan bygge videre på. Det er dog ikke alltid like enkelt når man også har et ønske om bli likt og anerkjent for jobben man gjør, en utfordring også Ingrid anerkjenner.

Å ha for stort fokus på hva som gir reengasjement kan være en svøpe. En idrettsutøver som i for stor grad er fokusert på resultat mer enn prosess vet mye om dette. Jeg tror at det viktige alltid er å gjøre fullt ut det man tror på, være lydhør, lære underveis, og være kritisk til seg selv og hvordan også man synes man lykkes med å lede, være en inspirator og en medspiller. Som leder må man tørre å trå feil, noe som alle også gjør på noen tidspunkt- uansett. Å erkjenne det gir litt trygghet i seg selv. 

Du kan ikke forelske deg i feilskjærene dine, men heller være nådeløst fokusert på det helt konkrete ansvaret du har for å lede prosjektet i mål. Å drive med konstruktiv selvledelse og selvkritikk er innimellom undervurdert som positiv kilde til utvikling. Og dirigenter har sikkert også slike samtaler med seg selv innimellom, sier Ingrid, og forteller om hvordan orkesteret på sin side  er meget bevisst ansvaret for å matche riktig leder til riktig prosjekt og repertoar.

Vi føler på et stort ansvar for en bred, sammensatt og interessant programmering, og det krever dirigenter med ulike egenskaper. Hensynet til publikum og offentligheten er selvfølgelig avgjørende. Samtidig må vi også være sentral i å utvikle repertoar, dirigenter - og for den del også utøvere og komponister - i alle faser av sin karriere. Likeledes er det avgjørende for et orkester å ha virkelig god musikalsk ledelse, så mange hensyn må balansere: Hva trenger orkesteret av ulike ledertyper til hvilke prosjekter? Dette jobber vi både mye og også veldig målrettet med.