Torsdagstanker fra Rune Bergmann

Foto: Calgary Philharmonic

Dirigenten Rune Bergmann kan trygt kalles en travel herre. Som sjefsdirigent for tre orkestre, kunstnerisk leder for to festivaler, samt et sterkt engasjement for sitt lokale skolekorps er kalenderen fylt opp med musikalske engasjement. Noe av det som både gjør denne jobbingen krevende og givende på samme tid er at det omfatter så mye mer enn bare tiden på podiet. Hva ligger i bunn av det å skulle være sjef?

Den største forskjellen om man sammenligner med å komme inn som ekstern er at det på mange måter er langt enklere å være gjestedirigent. Man skal såklart prestere godt, men oppgaven handler i stor grad kun om å løse den ukas musikalske oppdrag på best mulig måte, og ferdig med det. Som sjefsdirigent går jeg derimot på scenen med en helt annen bagasje i tillegg, jeg vet veldig mye om alle i orkesteret på godt og vondt, og må forholde meg til alle personalproblem og saker som skal taes hensyn til. Dette slipper man som i stor grad som gjestedirigent, forteller Rune. I tillegg kommer det åpenbare ansvaret som følger med som kunstnerisk leder, man skal stake ut en kurs som går over lang tid og sørge for at de musikalske grunnkvalitetene blir vedlikeholdt og utviklet.

Som sjefsdirigent er jeg også ansvarlig for at orkesteret skal utvikles over en lengre tidshorisont. Der en gjestedirigent jobber fra program til program må jeg tenke utvikling og progresjon over flere sesonger. Jeg er også nødt til å jobbe med musikalske element over lang tid, slik som intonasjon, presisjon og klang. Dette er kanskje ikke de mest populære tingene å jobbe med både for dirigent og musiker, men slik grovjobbing er en stor del av det som følger med en sjefsdirigentstilling, utdyper Rune, som ikke er fremmed med å sammenligne ensemblejobbing det med et sunt kosthold

Er jeg gjest kan jeg servere musikerene vafler og wienerbrød, mens som sjef må jeg også tilby sunnere matretter. Det er godt for musikerene selv om de kanskje ønsker seg wienerbrødene, spøker Rune.

At en som kunstnerisk leder har et spesielt musikalsk ansvar overfor sitt orkester er logisk for de aller fleste, For Rune er det derfor også viktig å fremheve det personlige ansvaret man har som leder, og viktigheten av å kommunisere og forstå behovene til alle de du jobber med. Som sjef skal man forholde man seg til veldig mange mennesker og yrkesgrupper, og det krever både sosial intelligens og interesse for å manøvrere godt, og sørge for at alle er fornøyde og føler seg sett.

Kontakten med menneskene er helt klart noe av det mest kompliserte for en sjefsdirigent, og det er kanskje også en av de tingene man overhodet ikke utdanner dirigenter til. For min del har jeg fått med meg den ballasten gjennom å ha jobbet mye i utrolig mye organisasjonsarbeid for både profesjonelle og amatører oppover hele min karriere, og det har hjulpet meg i forståelsen av at mennesker i bunn og grunn er komplekse.

Innbakt i dette ligger også det faktum at en musikalsk lederposisjon omfatter langt mer organisatorisk arbeid enn mange tror. Møtevirksomhet, programmering og håndtering av personalproblem tar veldig mye tid og energi, noe som krever et bredt spekter av kvaliteter og kunnskap.

Jeg tror nesten jeg kan si at 90 prosent av arbeidet som sjefsdirigent foregår vekk fra podiet, mens 10 prosent av tiden får man lage musikk og gjøre det man elsker aller mest. Å være sjefsdirigent er virkelig ikke for alle, det er mange som kan komme og vifte og gjøre en god jobb på podiet, men det er langt fra alle som egner seg som sjef. Da er du nødt til å involvere deg og engasjere deg i mennesker, og det ligger ikke like godt for alle, understreker Rune.

Som sjefsdirigent står man gjerne midt mellom musikere og administrasjon, og de går jo sjeldent godt sammen. Da er det min jobb å være politiker og diplomat, og prøve å forklare hva de ulike mener. Jeg synes personlig det er veldig interessant, de snakker jo gjerne to vidt forskjellige språk, forteller Rune, og legger vekt på viktigheten av å ha et godt team man kan samarbeide med.

Det største problemet man kan få er at det blir misnøye og konflikt mellom direktør og sjefsdirigent. En er nødt til å ha et velfungerende forhold til ledelsen, jeg må gjerne gjøre mange upopulære avgjørelser i et orkester, og da er jeg avhengig av å ha støtte i ryggen for det.

Evnen til å sette seg inn i andres hverdag er en viktig forutsetning for å kunne være en god leder, og en viktig faktor for Rune har vært en særdeles allsidig bakgrunn. Før tiden som sjefsdirigent i internasjonale orkestre har Rune en fyldig cv som omfatter arbeid med profesjonelle, amatører og organisasjonsarbeid. I sin nåværende posisjon ser Rune dette utelukkende som en fordel.

Når jeg tenker tilbake på min karriere har jeg på et eller annet tidspunkt vært innom omtrent alle roller i det å drifte et orkester. Jeg har har vært alt fra notearkivar og podieinspisient, til nå å være sjefsdirigent. Det gjør jo at jeg ikke bare kjenner veldig godt til alle sidene ved driften, men vet også veldig godt hva konsekvensen er når noen i systemet ikke gjør jobben sin. Derfor gjør jeg mitt ytterste for å fremme teamarbeid, og jobber hardt for å inkludere alle, understreker Rune. Dette innebærer også å ikke være fremmed for å ta i et tak.

Det har hendt at jeg kommer rett fra store konserter i utlandet, og på vei hjem fra flyplassen så stopper jeg på Shell for å plukke opp en tilhenger slik at jeg kan være med og frakte pauker og slagverk for skolekorpset. For meg er det en selvfølge, man er en av mange som tar i et tak for å hjelpe, forteller Rune, og trekker det frem som et eksempel om hvordan han ønsker å møte mennesker.

Jeg synes det handler om respekt for andre. Det finnes mange som tror de er viktigere enn de rundt seg, men vi har alle vår rolle som er viktig og påvirker andre. Som ung dirigent tror jeg det er viktig å være så lite snobbete som mulig, og lære så mye en kan om alt det som er rundt deg. En dirigent er nødt til å utvikle menneskelige kunnskaper, og det lærer en rett og slett ikke dersom man ikke er ute blant folk, sier Rune. Selv er han engasjert i sine barns skolekorps, og trekker stadig veksler på erfaringer han har gjort seg opp gjennom årene.

For meg handler det om god gammel folkeskikk. Jeg har gjort utrolig mange rare ting opp gjennom min karriere, og jeg ville ikke vært noe av det foruten. Underveis har jeg møtt og jobbet med veldig mange mennesker, alt fra amatører i korps og skolekorpsforeldre til profesjonelle musikere over hele verden. Det kan være noen ting som skiller de, men å møte mennesker er grunnleggende likt uansett hvor du er i verden.