Torsdagstanker fra Christer Johannesen

Det er ingen overdrivelse å kalle Christer Johannesen en bauta i norsk militærmusikk, med sin lange bakgrunn som både musiker, dirigent og musikkinspektør i Forsvaret Musikk. Og selv om han nå er pensjonist følger han godt med på det som skjer, og lar seg stadig begeistre av forsvarskorpsene.

Jeg må nesten begynne med å si at jeg er veldig imponert over standarden vi har på musikerne i dag. Det er utrolig gledelig å høre at de spiller så fint, musikerne i dag er så godt utdannet at de har nærmest ingen grenser, forteller Christer, og minnes tilbake til en tid der det slett ikke var vanlig at musikerne i Forsvarets musikk hadde utdanning. Likefullt var det alltid en sterk følelse av tradisjon, noe som var viktig for Christer å holde i hevd.

Jeg kan huske en periode der mye av det vi spilte helst skulle være originalskrevet musikk for korps. Det er jo utrolig mye vakker musikk å finne der, for all del, men jeg syntes det også var viktig å ta frem gode transkripsjoner av klassiske verk, forteller Christer, og forklarer viktigheten av et variert repertoar.

Jeg kunne merke forskjellen på spillestilen til korpset, de hadde ofte en annen musikalsk utvikling når vi spilte mer variert musikk. De ble gjerne flinkere til til å forme melodier og lage lange linjer, på en måte som de kanskje ikke fikk muligheten til med den nye musikken.

På slutten av min tid så begynte vi jo stadig å få inn flere høyt utdannede musikere til oss. De var jo teknisk fryktelig gode, og kunne egentlig spille hva som helst. Men jeg tenkte kanskje av og til at de kanskje ikke hadde hatt så mye fokus på frasering og forming av musikken under utdannelsen, undrer Christer, som likevel er veldig snar med å understreke at de nye musikerne samtidig hadde et voldsomt høyt nivå. Kan noe av forklaringen ha med hvilken opplæring man fikk?

Jeg kan huske instruktørene fra mine yngre dager, jeg fikk oppleve folk som Holger Arvesen og Ivar Hansen, som jobbet nesten hele tiden med frasering. Vi må huske at den gang da var det ikke skrevet så mye ny korpsmusikk, og det var naturlig for oss å spille den gamle korpsmusikken med en inderlighet og masse musisering.

I bunn og grunn handler jo dette også om forvaltningen av en tradisjon og en spillestil, og en av de virkelig store innenfor norsk militærmusikk er komponisten Oscar Borg. Og siden han attpåtil kom fra Halden er det naturlig at akkurat Borgs arv hang godt igjen i veggene hos Divisjonsmusikken

Jeg er veldig glad i musikken til Oscar Borg, og man kunne merke at spillestilen fra den gang hadde blitt overlevert fra generasjon til generasjon. Jeg er spesielt glad i harmoniseringene hans, de er så enkle at de blir egentlig helt perfekte. Musikken er likefrem, og appellerer til både musikere og publikum. På mange måter er musikken hans militærmusikkens vogge, og jeg mener det er en stor del av forsvarsmusikkens identitet som man aldri må glemme, understreker Christer.

Identitet er ikke bare et ord som er viktig i musikalsk kontekst, det var også noe som Christer Johannesen måtte forsvare i utallige runder med trusler om budsjettkutt og nedleggelser.

Vi opplevde utallige kamper, og kjempet alltid innbitt for å beholde korpsene våre. Det verste jeg opplevde var da vi måtte legge ned to korps under min tid som musikkinspektør. Nå fikk vi heldigvis beholde stillingene gjennom at Forsvarets Distriktsmusikkorps Østlandet ble til Det Norske Blåseensemble, og musikerne i Kristiansand gikk inn i Kristiansand Symfoniorkester, men det var reell fare for at alle korpsene ble lagt ned, forteller Christer. En av de største krisene de hadde stått oppi fikk et maksimalt lykkelig utfall, men det var overhodet ikke gitt. Og med sine erfaringer i bagasjen har han stor sympati med sine etterfølgere i ledelsen for FMUS, som jobber med mange av de samme utfordringene.

Jeg synes det er trist at de ikke ha mer midler til produksjon. En av de største utgiftspostene du kan ha er et korps som bare sitter på øverommet, uten å faktisk produsere konserter og spille for folk, sier Christer og peker på noen av de åpenbare problemene.

Jeg mener at Forsvarets musikk er kanskje en av de mest profesjonelle avdelingene i hele Forsvaret, og jeg jobbet alltid for å få ledelsen til å skjønne dette. Det handler også om eierskap, en av utfordringene vi hadde i Halden var at vi som Forsvarets Distriktsmusikkorps Østlandet skulle betjene alt fra Halden til Hjerkinn. Det sier seg selv at det var vanskelig om man ikke hadde penger til å reise rundt, og det var kanskje ikke så rart at de ikke tenkte så mye på oss når vi ikke hadde muligheten til å vise oss frem, sier Christer med innlevelse.

For faktum er jo det at bak ordene tradisjon og musikk så ligger det store verdier, som kobler seg på noe dypt menneskelig. Det er ikke alltid det første man tenker på, men når det virkelig gjelder så har det en avgjørende betydning for livene våre. Det er en levende verdi, som er avhengig av å ikke være delegert til en museumsgjenstand.

Jeg ble av og til spurt om hva vi skulle kunne bidra med dersom det ble krig? Det er ikke det at jeg trodde vi skulle ut i strid, men jeg er overbevist om at vi representerer noe som er viktig, og som kan motivere soldatene våre. Noe av det første general Montgomery sendte til fronten under andre verdenskrig var sekkepipespillere, og amerikanske korps spilte masse konserter nær fronten under Gulfkrigen. Det er ingen som forblir uberørt når flagget går til topps og nasjonalsangen spilles, og vi spiller en stor rolle for å formidle de viktige følelsene og verdiene for vårt publikum! 

Hør mer fra Christer på Dirigentloftet med Nordisk militærmusikk her: