Tirsdagstanker fra Victoria Liedbergius

Foto: Lill Beate Eidsheim

Mange i Norge kjenner nok Victoria Liedbergius fra hennes rolle som daglig leder for Ung i Kor. I tillegg er hun styremedlem i flere internasjonale kor- og musikkorganisasjoner, og har en imponerende CV fra organisasjonslivet. Hvordan kom hun inn i disse organisasjonene, og hva var drivkraften bak?

I min oppvekst i Sverige fikk jeg tidlig erfaring med kor, og på skolen jeg gikk på som ungdom hadde vi en time kor hver deg. Egentlig ville jeg bli lege eller noe slikt, men oppdaget etter skolegang at jeg savnet musikken. Samtidig har jeg alltid likt å organisere, men for meg var det ikke noe kulturledelsesstudium tilgjengelig. Da puslet jeg sammen min egen utdannelse, jeg studerte sang i Brussel, og hadde hele tiden flere verv i internasjonale kororganisasjoner. Etter en stund i utlandet fikk jeg lyst å flytte nærmere hjemover, og jobben i Ung i Kor var da perfekt for meg, forteller Victoria.

Selv forklarer Victoria sin interesse for ledelse med en ansvarsfølelse, det føles givende å kunne være med å hjelpe de man jobber med.

Jeg synes det er mange likheter mellom organisasjonsledelse og direksjon, og jeg liker begge deler veldig godt. Kjennetegnet på en god leder er jo å få det beste ut av den gruppa man jobber med, og jeg kan huske at mine største opplevelser som korist var nettopp de gangene jeg ble ledet av noen som fikk meg til å strekke meg lenger enn jeg trodde var mulig, forteller Victoria.

En av utfordringene man kan støte på er jo om det er mye intern uenighet. Samtidig kan det være veldig gøy og givende, det er jo som oftest et tegn på at folk er engasjert og brenner for det de gjør. Å da klare å samle folk til å enes om et mål er utrolig givende, sier Victoria som også anerkjenner at livet som leder ikke nødvendigvis er en dans på roser.

Som leder skal man gjerne være den som har overskudd og ligger i forkant av prosessene, og dersom man av ulike grunner ikke er der kan det fort bli litt tungt. Om man selv er umotivert så har man en stor utfordring, utdyper Victoria. Når tunge tider da kommer er det godt å ha noe konkret å fokusere på. Man skal både se de lange linkene og være observant på de små detaljene.

Jeg prøver hele tiden å minne meg selv på hva som er best for den 8 år gamle koristen som er med og synger i et bygdekor et sted. Det kan hjelpe på motivasjonen når det røyner på. Det hjelper også når man skal se ting i et langt perspektiv, den sangeren skal gjerne også være der som 13 og 18 åring, forteller Victoria.

Som aktiv i særdeles mange internasjonale verv får hun også sett organisasjonskulturen i Norge utenfra, og merker seg da visse særnorske trekk.

Det jeg ser er at kormiljøet i Norge er veldig organisert sammenlignet med andre land, alle norske korister kjenner til begrepene årsmøte og dugnad. Dugnad tror jeg kanskje er det mest særnorske ordet jeg vet om, til og med i Sverige har vi ikke et dekkende ord for det. Men det betyr jo også at vi her i Norge er veldig gode på frivillighet, sier Victoria, og legger til at hun i likhet med andre organisasjonsledere også ser tegn til endringer på dette feltet.

Vi må hele tiden jobbe for å holde den frivillige innsatsen vedlike, mye blir mer og mer profesjonelt og det kan være utfordrende å få foreldre til å stille. Det er rett nok ingen krise enda, vi står veldig sterkt selv om vi merker en liten nedgang. Men det tvinger oss til å tenke litt nytt, det er ikke gitt at vi skal fortsette med å gjøre det samme som vi har gjort de siste 50 årene, forteller Victoria.

Ung i Kor har også suksesshistorier å vise til i lederutdanning, de var særdeles tidlig ute med et lederprogram for unge ledere, et program som nå har holdt det gående i over 20 år.

Før vi startet opp ledelsesprogrammet vårt var styrene rundt i landet gjerne dominert av dresskledde eldre menn. I ettertid har dette endret seg, og det var faktisk en tidligere deltager i programmet som ansatte meg da jeg begynte. Da var hun yngre enn meg, og man kan si at det vekker oppsikt å dra til generalforsamling i det Europeiske korforbundet og presentere min 20 år gamle leder, forteller Victoria med et smil. Samtidig ser hun også lederprogrammet i en større sammenheng, det er naturlig nok ikke gitt at alle skal ende opp som ledere. Men erfaringene har likevel stor verdi.

Det er ikke meningen at alle som går på ledelseskurset vårt skal gå videre og studere kulturledelse, men de tar med seg en forståelse hva en lederstilling innebærer og hvordan en frivillig organisasjon fungerer, og det er relevant uansett hvilket verv man påtar seg senere i livet, forteller Victoria, som har gode erfaringer med å involvere barn helt ned i 10-12 årsalderen.

Vi har testet ut å la ungdom få medbestemmelse i korene, og til å begynne med var de gjerne litt usikre på hva de skulle mene noe om. Men så viste vi alle områdene der man kunne ha innflytelse, alt fra valg av korgensere til reisemål og repertoar, og da ble alle ungdommene med en gang engasjerte. Å være med på å bestemme og å lede kan involvere alt mulig, det er ikke nødt til å være de store tunge postene som budsjettspørsmål. Det handler like mye om å få lære prosessene, og det er minst like viktig som hva de faktisk bestemmer, sier Victoria med entusiasme.

Entusiasmen kommer lett til syne i arbeidet hennes, det er veldig mange i barne- og ungdomsorganisasjonene som blir værende i jobben i lang tid nettopp fordi man får jobbe med så lange horisonter og følge opp mennesker over lang tid. Koblet med musikk som i seg selv har en sterk verdi, gir det en sterk drivkraft for å fortsette og tilby opplevelser til stadig nye generasjoner sangere. Selv kan også Victoria tenke tilbake på opplevelser som fremdeles gjør dype inntrykk.

En ting jeg alltid kommer til å huske er en turne jeg var med på der vi sang under ledelse av Philip Herreweghe. Han er ikke spesielt god teknisk som dirigent, men med bakgrunn som psykolog var han en mester til å sette sammen riktige folk som passet sammen. Jeg kan huske at mine medmusikere gjerne ikke var slitne vokalt eller fysisk, men de var fullstendig pumpet emosjonelt. Han hentet virkelig det beste ut av alle sangerne, og det fremstår for meg som det mest lysende eksempelet for godt lederskap både musikalsk og organisatorisk. Han klarte å få få alle til å strekke seg til sitt ytterste, den musikken og opplevelsen er brent inn i sjelen min!