Tirsdagstanker fra Petter Thoresen

Petter Thoresen er en av våre mestvinnende orienteringsløpere, og har bak seg en karriere både som aktiv utøver, landslagstrener og landslagssjef. Nå er han ansatt i Olympiatoppen som coach, og har ansvar for å bidra med  Olympiatoppens resurser til best mulig utvikling av utøvere og ledere i ulike landslag. I tillegg har han vært styreleder i Dextra Musica, og har dermed en unik erfaringspalett fra mange ulike områder. Så hvordan jobber ledere i idrett opp mot sine utøvere for at de skal kunne prestere best mulig?

Mye av grunnlaget for å påvirke handler om relasjon, det skal være en form for trygghet og respekt i bunn. Skal man få til en endring må man nå inn til individet, utøveren er nødt til å ville det selv. Tvang og sterke virkemidler er på god vei ut, og vi baserer det vi gjør på verdibasert ledelse, forteller Petter, som ser mange likhetstrekk mellom idrett og musikk.

Jeg ser ikke den store forskjellen på en dirigent, og en hærfører eller lagleder. Skal man lede et team der der kreves mye samhandling så er det veldig mye de samme elementene man møter på. Man har det menneskelige aspektet hele tiden, man skal prestere og det er gjerne nerver involvert, og det kan gjerne komme til uttrykk på mange ulike måter, sier Petter, og understreker viktigheten av god organisering, samt et system som åpner for dialog. Deltagerne i prosessen må ha eierskap til de verdiene man skal jobbe etter, ikke bare musikalsk, men som team. Og det bør være en løpende dialog på om man lever opp til disse verdiene, på konserter og øvinger.

Om man ender opp med å ikke snakke om ting feier man jo bare problemene under teppet, og det er ikke bærekraftig over tid. Selv om man er veldig god så trenger man måter å takle det som oppstår underveis.

I jobben med å lede et landslag er det noen bestemte grunnverdier som danner grunnlag for hvordan Petter jobber overfor utøverne.

Når vi jobber med landslag fokuserer vi på tre parametre. Det første kaller vi daglig treningskvalitet. Det er gjerne ganske fagspesifikt, og handler om at treningen vi gjør hver dag er optimal.

Det andre vi fokuserer på er relasjoner i laget. Vi skal hele tiden jobbe med relasjoner både mellom utøvere og ledere, slik at vi samarbeider godt og drar i samme retning. Derfor må vi jobbe med å utvikle relasjonene!

Det tredje er at vi skal være best forberedt. Det handler kanskje om alt som ligger rundt, det kan være alt fra å gjøre seg kjent med forholdene rundt mesterskapet , til å  forberede seg litt ekstra mentalt på  «trykket» som kommer i mesterskap. Jeg tenker det nok er det samme for en dirigent eller et orkester, skal man til Wien for første gang så er det noe annet enn når man spiller konsert i sitt vante konserthus.

Og selv om enhver musiker nok vil kunne kjenne seg meget godt igjen i disse tre parametrene er det også en del som her skiller sport og musikk. Blant annet kan en musikerkarriere kan gjerne være 3-4 ganger så lang som en idrettskarriere. Da er det et lite paradoks at idretten kanskje er kommet lenger i organisering om hvordan man støtter opp om sine utøvere.

En viktig del av gode relasjoner og verdier, er å kunne være i forkant og kunne lage skreddersydde opplegg til utøverne våre. Denne muligheten er kanskje noe av det jeg har savnet litt i musikermiljøet sett utenfra, og det er for meg et lite paradoks at idretten nok har et bedre støtteapparat rundt utøverne våre når vi har såpass mye kortere karrierer enn musikere. Det omhandler alt fra trening til fysisk og psykisk helse. Jeg tror godt det lar seg gjøre å bruke våre modeller, det er lite hensikt i å lage et nytt system fra bunnen, sier Petter, som ser flere muligheter til erfaringsutveksling

Jeg er sikker på at det hadde vært veldig interessant både for idrettsutøvere og musikere å få møte hverandre for å utveksle erfaringer. Det er så mange likhetstrekk i det man møter, et eksempel er å kunne sammenligne sceneskrekk med å skulle prestere i en konkurranse. Vi jobber med de beste psykologene, og det er alltid interessant dersom utøvere som står overfor de samme utfordringene kan komme sammen.

En del av en leders rolle i idretten er blant annet å kunne se hele bildet, og det er til tider ganske tunge hensyn og avgjørelser som må tas.

Hele mennesket er viktig for oss. Vi ønsker aldri at man skal gå for en medalje på bekostning av mennesket. Det er en verdi vi jobber etter. Et eksempel finner vi i noen idretter der vekt er en viktig faktor. Det er en tynn linje mellom å være lett og så lett at man blir usunn. Spekulerer man i dette blir det gjerne et dårlig resultat. Vi har gode systemer for å fange slikt opp, men må av og til gripe inn , forteller Petter, og legger ikke skjul på at dette ikke er enkle avveininger.

I slike tilfeller er vi avhengig av et profesjonelt støtteapparat som kan ta vare på mennesket, slik at man kan sikre en god oppfølging og inkludere utøveren i et fellesskap. Skal man være en leder som skal kunne gi tunge beskjeder, er man fullstendig avhengig av et godt apparat å støtte seg på.

Helt avslutningsvis i samtalen kommer vi inn på kanskje den viktigste egenskapen en leder kan ha, og nok et felt der man kan lære av hverandre.

Jeg tenker at de beste lederne er de som er virkelig gode til å skape relasjoner, de som ser mennesker og klarer å behandle individene ulikt etter behov. Da handler det også om kommunikasjon, sier Petter og forteller om en opplevelse som gjorde inntrykk.

Jeg var på en konsert i Oslo Konserthus der Janine Jansen var fiolinsolist sammen med et orkester. Jeg kan kanskje ikke så voldsomt mye om selve musikken, men det jeg kunne se var at hun var helt unik i sin evne til å søke og ta kontakt med orkesteret. Hun oppnådde det kun ved bevegelser og blikk, men jeg har aldri sett noen som har klart å ha så tett kontakt med så mange mennesker samtidig, og attpåtil i en setting der hun skulle prestere. For meg er det en helt klar overføringsverdi der, og jeg tenker at mitt felt også har mye å lære av musikere om hvordan man kan kommunisere.