Tett på: Ny kunstnerisk leder for Forsvarets Musikk

Foto: Susanna Drescher

Intervjuet presenters i samarbeid med Forsvarets Musikk.

En av høstens store nyheter i Forsvarets musikk denne sesongen er opprettelse av en ny stilling som felles kunstnerisk leder for alle forsvarskorpsene. Valget falt på en dirigent med lang fartstid i hele Norges musikkliv, nemlig Bjørn Sagstad, og et av hans mål er å fungere som et bindeledd mellom ledelsen og administrasjonen i Oslo til alle forsvarskorpsene som er spredt utover hele Norges land. Hvordan går man frem for å nærmest skape og definere en jobbeskrivelse når stillingen er helt ny og uprøvd?

Det er unektelig litt spesielt å gå inn i en slik stilling, der det ikke eksisterer føringer fra tidligere. Personlig ønsker jeg å definere min rolle nærmest som en kunstnerisk tjener. Med det mener jeg at jeg kan fungere som en som kan ha muligheten og overblikket til å binde sammen hele organisasjonen, snarere enn å skulle legge strenge føringer. Alle våre fem forsvarskorps sitter med særdeles dyktige og kompetente folk i administrasjon og kunstneriske råd, og jeg ønsker at min rolle kan være den som har kontakt med alle sammen og fungere som et bindeledd. Det er min oppgave å ha oversikten over hva som skjer, og se de samarbeidsmulighetene som oppstår når det passer seg å tenke helhetlig, forteller Bjørn, og understreker i samme åndedrag viktigheten av å bevare den autonomien som korpsene nå har.

En av de aller største styrkene til forsvarskorpsene er nettopp at de nærmest har ulike personligheter, og det er viktig for meg at de får lov til å beholde det unike. De må absolutt få dyrke sin egenart og sine spesialiteter, men jeg ser for meg at jeg kan være med og styrke samarbeidet der jeg ser at ensemblene kan dra nytte av dette, og hjelpe hverandre når det lar seg gjøre. En mulighet kan være å løfte ensemblene sammen og synliggjøre de slik at de kan være aktuelle innenfor den norske og internasjonale kunstscenen, også som en enhet.

Arbeidsoppgavene til Sagstad fordeler seg på ulike felt, både kunstnerisk og strategisk. En stor del av stillingen innebærer kunstnerisk arbeid som dirigent i korpsene, men det inngår også mange oppgaver sammen med administrasjonene og produsentene i Forsvarets musikk. Ikke minst føler Sagstad et stort ansvar for å tale Forsvarsmusikkens sak både utad og innad, og er full av lovord over organisasjonen han skal være med og lede.

Jeg mener det er verdt å huske på at Forsvarets musikk er en av de eldste institusjonene vi har her i landet, og musikalsk har vel aldri nivået vært høyere enn hva vi nå kan få til. Jeg synes også det er viktig å minne på at det er dokumentert at Forsvarets musikk står i en særstilling når det kommer til mengden produksjon pr tildelte krone. Det er få andre institusjoner som er i nærheten av en så god utnyttelse av midlene man har til rådighet, og en stor del av jobben min er å gjøre omverden oppmerksom på dette. Vi skal utnytte de midlene vi får, og jeg mener vi fortjener hver eneste krone som kommer vår vei, absolutt alt kommer til nytte, sier Bjørn med ettertrykk.

En av de absolutt største styrkene og særegenhetene til Forsvarets musikk er hvordan de fungerer som et bindeledd, de bygger broer mellom amatører og det profesjonelle musikkliv, og opptrer som stolte ambassadører mellom det militære og det sivile publikum. Dette er noe som ligger Bjørn nært for hjertet, og er en styrke han ønsker å kunne bygge videre på.

I sammenligning med symfoniorkestrene som jeg mener ofte vender seg utover mot et internasjonalt marked, synes jeg vi er flinke til å satse på det kortreiste. Det ser en på hvilke dirigenter og solister vi booker, samt på hvor vi spiller, og hvem vi spiller for. Jeg mener helt klart det er en positiv ting og en styrke, vi skal være flinke på å skape en lokal forankring, og sørge for at publikum får et eierforhold til ensemblene sine, understreker Bjørn, og peker blant annet igjen på det usedvanlig sterke forholdet man har til det frivillige musikkliv.

Amatørbevegelsen er en stor del av vårt kjernepublikum, og mange av våre musikere utgjør en utrolig viktig rolle i nærmiljøet sitt. Jeg mener det er en av Forsvarets musikk sine styrker at vi står så nærme det frivillige musikkliv, vi er på mange måter veldig tett på den norske kultursjela. Forsvarets musikk sitter på toppen av hele fundamentet som er amatørmusikklivet, og vi skal fortsette å være gode samarbeidspartnere og forbilder, sier Bjørn entusiastisk.

I møte med Forsvarets musikk blir man også kjent med den utrolig viktige funksjonen de har innad i Forsvaret, og dette har flere ganger gjort dypt inntrykk på Bjørn.

Jeg har selv dirigert Luftforsvarets musikkorps på minnesmarkeringen for 8. mai i Trondheim. Med trøndersk vårvær har det tidvis sluddet sidelengs mens vi har stått der, og jeg kan innrømme at fra utsiden kan fort se ut som en litt utakknemlig jobb. Men jeg ser også hvordan de gjenværende krigsseilerne og veteranene har sittet der hver gang i ærbødighet, og hvordan musikerne utfører sin oppgave med stor respekt for anledningen og det Forsvaret representerer. Det har gjentatte ganger gjort stort inntrykk på meg, og viser for meg hvilke verdier vi finner innenfor Forsvarets musikk. Som tradisjonsbærere har vi en betydning også langt utenfor den musikalske delen av vårt virke, og der er vi heldige. Det varmer ekstra for meg når jeg ser at musikerne også føler det på samme måte, og jeg oppfatter det som en varm og fin plass å være, sier Bjørn som er brennende opptatt av å ivareta det gode i organisasjonen han skal lede i de kommende år.

Det er viktig for meg å understreke at musikerne i Forsvarets musikk ikke bare er flotte kunstnere, men besitter også en kompetanse som går langt utover de oppgavene man vanligvis møter som utøvende musiker. Evnen til å møte alle oppdrag med like stor grad av profesjonalisme og stolthet er i mine øyne en unik kvalitet, og sier fryktelig mye om de musikerne som spiller i våre ensembler. Respekt, ansvar og mot er kjerneverdier i det norske Forsvaret, og alle våre forsvarsmusikere er stolte ambassadører for disse verdiene. Jeg ønsker å være med å løfte dette frem, sier Bjørn.

Målet for meg er å finne den riktige balansen, jeg ønsker å være med å dyrke og foredle alle de unike sidene ved Forsvarets musikk. Vi skal for all del unngå å bli museale i vår virksomhet. Det er noen ting vi kun gjør for musikkens del, og det er ganger der vi fyller en helt spesifikk rolle. Men det trenger overhodet ikke stå i veien for hverandre, og jeg synes det er utrolig flott å se hvordan vi har evnen til å virkelig bygge bro mellom det militære og sivile liv. Jeg vil gjerne trekke frem to viktige urpremierer dette året som hver for seg forteller viktige historier. Det ene er «Krigsseilerrekviem» av Morten Christophersen fremført av Kongelige norske marines musikkorps, et verk som på gripende vis fortalte historien til en gruppe mennesker som opplevde krigens gru på nært hold. Til våren er det også førstegangsfremførelse av «Krigskorset» med Hærens musikkorps, et verk av Marcus Paus som hedrer mottagerne av Norges høyeste æresutmerkelse. Jeg har veldig tro på aktualiteten i disse prosjektene, og måten de kombinerer det beste fra våre verdener.

Til slutt, hvordan ser Bjørn for seg hverdagen til de norske forsvarskorpsene om 5 år?

Om jeg får det som jeg vil er alle våre ensembler travelt opptatt med å gjøre det de er best til, og fremfører den musikken de ønsker å spille. Det er et stort ønske fra min side, og noe jeg virkelig ønsker å fronte. Jeg vil jobbe knallhardt for at korpsene får den anerkjennelsen jeg mener de fortjener, både nasjonalt og internasjonalt. Musikerne i Forsvarets musikk har et genuint ønske og kraft til å uttrykke seg gjennom musikk. Om det er et stort kirkeverk i en domkirke, en fanfare for veteraner eller å løfte opp et skolekorps i samspill for å gi de unge musikerne en uforglemmelig opplevelse er mindre vesentlig, og det skal ikke kimses av slike verdier. Det er noe veldig ekte og jordnært over den måten å drive på som få musikere kan skilte med, jeg lar meg stadig begeistres over hvor fleksible og dyktige våre musikere er. Og jeg ønsker å gjøre mitt aller ytterste for å rendyrke og foredle det gullet vi allerede har.

Foto: Privat

Forrige
Forrige

Torsdagstanker fra Cathrine Winnes

Neste
Neste

Tirsdagstanker fra Martin Wåhlberg