Mandagsmorgen med Terje Boye Hansen
Er jeg intens nok?!?
Etter å ha ført en halvtimes særdeles engasjert samtale med Dirigentløftet kommer plutselig spørsmålet fra Terje Boye Hansen. For det er ingen tvil, dette temaet brenner han for med inderlig glød. Men vi spoler raskt tilbake til start.
Terje Boye Hansen har en særdeles lang fartstid i norsk musikkliv, først som fagottist i Den Norske Operas orkester, deretter som en mye brukt dirigent. Han har mellom annet vært sjefsdirigent for Kristiansand symfoniorkester, og var med å grunnlegge OscarsborgsOperaen. Han fikk Kongens fortjenestemedalje i 2020 for sin innsats for norsk kulturliv, og har lagt ned et stort arbeid i å lete opp og heve frem norsk musikk fra glemselen.
Noe av det som har inspirert meg nå helt nylig er et program jeg hørte på NRK Radio som heter Drivkraft. De hadde intervjuet Morten Krogvold, og jeg lot meg veldig inspirere av hans måte å se på livet på, en søken etter kunst, kultur og de viktige tingene i livet, og hans perspektiv på livet. Han vekte noe til liv i meg, og jeg kjente det vekket en inspirasjon i meg. Programmet anbefales på det varmeste, forteller Terje før han fortsetter:
Men det som inspirerer meg aller mest er at jeg har blitt lurt! Etter et langt liv som musiker og dirigent trodde jeg jeg hadde en ganske god oversikt over hva som fantes av norsk musikk, også viser det seg at det er mengder av norsk kvalitetsmusikk liggende som få eller ingen vet om. Det er en av de største inspirasjonskildene for meg, som gjør at jeg gidder å holde på med dette fremdeles.
Engasjementet for norsk musikk har alltid vært tilstede hos Terje, men oppdagelsesreisen startet for alvor med en forespørsel fra daværende operasjef Bjørn Simensen i 1996.
Jeg fikk i oppdrag å finne frem program til noe som skulle hete Norsk Operafest. Jeg trodde jeg kjente til det meste av repertoar som fantes, men når vi gikk gjennom de historiske kildene skjønte jeg med en gang at her er det noen som har lurt meg. Det var så mye repertoar, og jeg lurte på hvorfor jeg ikke visste om dette, hvorfor hadde ingen fortalt meg om det, og hva var grunnen til at ingen hadde tatt tak i det før? Omtrent samtidig med dette kom et flerbindsverk om norsk musikkhistorie, og der stod det at Hjalmar Borgstrøm hadde skrevet to operaer, men at ingen av de hadde blitt fremført. Så vi tok tak i den ene av de, Thora paa Rimol, og begynte å forberede materialet til den for konserten. Av ulike grunner ble ikke den satt opp på operakonserten, men vi fikk derimot mulighet til å spille den inn på plate med TSO noen år etterpå. Det var moro med forarbeidet, når jeg leste partituret så gjorde jeg meg mine tanker om instrumentasjon og slikt, men når jeg fikk høre det fungerte i orkesteret i virkeligheten så jeg at det var genialt alt sammen!
Det bringer samtalen over på et annet hjertebarn til Terje, det holder ikke bare å finne og tilgjengeliggjøre musikken, den må også fremføres med kvalitet for å få best forutsetninger.
Her er det mange som har bommet, de ser kort på partituret og avfeier det med at det ikke er så voldsomt interessant eller godt nok. Det gjør meg faktisk forbannet. Det må behandles på alvor, og satses for fullt på høyt nivå for at man skal få det til, slår Terje fast, og har et lite hjertesukk på hva som skal til for at musikere og dirigenter skal få øynene opp for musikken.
Det hjelper jo ikke at det har vært suksesser i egen tid heller alltid. Ole Olsen hadde i sin tid kjempesuksess med operaen Lajla med store ovasjoner og skriverier, uten at det har blitt spilt i ettertid av den grunn.
Det siste er dog i ferd med å endre seg, da det venter fremførelser av Lajla i Arktisk Filharmoni. Endrede planer med Korona muliggjorde paradoksalt også at man brått hadde anledning til å sette søkelyset på hans operaer, og Terje Boye Hansen ledet i høst flere konsertforedrag med sangere og pianist, som fremførte deler av Ole Olsens operaproduksjon over flere konserter.
Ole Olsen var en særdeles velskolert herremann som vil få et helt annet ettermæle når musikken hans bli mer kjent. Sangerne vi hadde med falt for musikken, og har tatt med flere arier på pubkonserter og lignende, ting de aldri kjente til på forhånd. Men musikken må få forutsetninger for å spilles og fremføres bra, det må satses. Den Norske Opera og Balletts orkester slipper nå straks en plate med overtyrer til norske operaer, ledet av Ingar Bergby. Det er så mye flott musikk der som ingen kjenner til, mellom annet en overtyre av Sigwart Aspestrand som er helt topp! Har du hørt om den?, spør Terje retorisk med stor entusiasme.
Et annet problem som man fort møter på i gammel musikk er skrantende notemateriale, og Boye Hansen sitter etter hvert på et stort arkiv med noter som er digitalisert og gjort leselig og forståelig.
Jeg har ofte kommet til NRK og skal dirigere, og fått presentert dårlig håndskrevet materiale som er nærmest uleselig. Da setter jeg med ned og skriver det inn på noteprogram selv, så blir det litt bedre forutsettinger i det minste! Nå driver jeg og renskriver et partitur som jeg fant i NRKs notearkiv, en lyrisk suite av Waldemar Sommerfelt. Opp gjennom årene har jeg så enormt mye som jeg har tilrettelagt, så det er bare å spørre, sier Terje med en klar oppfordring til nysgjerrige dirigenter.
Spill det som er tilgjengelig! Jeg har enormt mye musikk til alle anledninger som ligger klart for å spilles, bare si hvilken konsert du skal ha, forteller Terje, og legger ut på en lang liste med stykker og komponister som man i beste fall kanskje har hørt om en gang. Deriblant ting som gradvis begynner å feste seg i repertoaret, som Oslobilleder av Fritz Austin, et verk som nå blir tatt frem med jevne mellomrom av KORK.
Ting må vedlikeholdes og være i bevisstheten vår. Ofte har jeg dirigert stykker i orkestre og fått tilbakemeldinger på at dette er musikk som de gjerne vil spille igjen. Og både musikere og dirigenter har et ansvar for å huske på musikken, spille den og formidle den videre for at den skal leve, sier Terje før han føyer til: Høres jeg intens nok ut?
Til alle dirigenter, om dere skal ha et program, ring meg og si hva dere trenger, så kan jeg gi dere masse material som jeg har liggende, det er bare å spørre, sier Terje, før han avslutningsvis kommer med en oppfordring.
Vi trenger kvalitet i alle fremførelser. Lek med musikken, og lær den fryktelig godt. Vi må være godt forberedt, og skal man først gå i dybden må man kunne det godt!
Avslutningsvis, under samtalen kommer vi inn på et utall verk som ikke kommer med i det skriftlige intervjuet. Her er et utvalg av verkene som ble diskutert:
Hjalmar Borgstrøm: Thora paa Rimol
Ole Olsen: Operaene Lajla, Stallo, Marsk Stig, Klippeøerne, Aasgaardsreien
Johannes Haarklou: Tyrfing
Sigurd Lie: Symfoni 1 og 2
Islandsmoen: Rekviem
Sigwart Aspestrand: Overtyre
Waldemar Sommerfelt: Lyrisk suite
Fritz Austin: Oslobilder, Med Sombrero (dansesuite)
Carsten Kloumann: Spradebassen (engelsk marsj)
Geirr Tveitt: Dans fra Jeppe
Sigurd Jansen: Vinter og Sne
Ole Hjellemoe: Symfoni 1-5
Odd Grüner Hegge: Elegisk Melodi
Edvard Bræin: Anne Pedersdotter
Eivind Groven: Symfoni 1 og 2
Bli inspirert av Terje Boye Hansen
Foto: Tom Henning Bratlie