Mandagsmorgen med Roeland Henkens
Denne ukens gjest er en av de unge dirigentene som for tiden studerer og deltar i Dirigentforum. Roeland Henkens studerer dirigering på NMH, er deltager i Dirigentforum, og er for tiden en av to assistentdirigenter i Stavanger Symfoniorkester. Dette gjør han parallelt med å også ha en stilling som solotrompeter i orkesteret til Den Norske Opera og Ballett.
Dette har vært et spesielt år å være dirigentstudent siden mange av prosjektene på skolen har blitt kansellert. På NMH skulle vi faktisk hatt masterclass med Forsvarets Stabsmusikkorps denne uken, men det ble avlyst i siste liten pga restriksjoner, forteller Roeland, som tross alt føler seg priviligert som får mulighet til å praktisere dirigering i en tid der det ikke er tilgjengelig for alle.
Jeg har vært heldig dette året som har fått være assistentdirigent i Stavanger Symfoniorkester, og de opprettholder fremdeles en del aktivitet. Der får jeg både assistere og dirigere litt, og det dukker heldigvis stadig opp muligheter til å få litt etterlengtet og verdifull podietid.
Slik sett har Roeland vært dobbelt heldig som også spiller fast i DNOB. Ikke bare gir spillingen mulighet til musikalsk påfyll, men det er også en kilde til innsikt som gagner Roeland både som dirigent og instrumentalist.
Som musiker spiller du notene dine, følger med på dirigenten og lytter oppmerksomt på kollegene dine rundt deg. Og det er gjerne slik at man får like mye informasjon om hvordan man må spille ved å høre på dine kolleger, som å se på dirigenten. Nå som jeg også dirigerer blir jeg enda mer observant på dette, og får et veldig bevisst forhold til hvordan det indre maskineriet fungerer i et orkester, forteller Roeland, og drar en parallell til en masterclass han deltok på.
Jeg hadde en veldig inspirerende opplevelse for et år siden da vi hadde en masterclass med Vasily Petrenko. Det var utfordrende musikk, og orkesteret var ikke helt samspilte når vi dirigerte. Men når Petrenko tok over fungerte alt brått mye bedre, og en kunne virkelig se at han visste veldig godt hvordan det indre maskineriet i orkesteret fungerte, og hva han skulle gjøre for å få det til å låte bra.
Denne kunnskapen er et ideal for Roeland, og noe som motiverer han videre når han studerer.
Når et orkester enten er veldig samspilte eller spiller musikk de kjenner godt, føler jeg det både ligger en utfordring og en mulighet i det å koble meg på samspillet uten å komme i veien. Jeg søker alltid da etter å klare å koble meg på denne strømmen, og samtidig prøve å lede det der jeg vil.
Det er en god følelse å spille når alt fungerer, men det er enda bedre følelse når man står foran!
Som deltager i Dirigentforum får Roeland og de andre studentene verdifull erfaring, og programmet gir verdifulle bidrag til den faglige utviklingen.
Noe av det viktigste vi får i Dirigentforum er erfaring og kunnskap fra mange ulike mentorer. Og det er ikke bare det de sier, man husker også øyeblikkene som oppstår underveis, erfaringer man gjerne kan lære av i etterkant, forteller Roeland, som ser sin dirigentutdanningen sin i et langt perspektiv.
Når man studerer så merker man nødvendigvis ikke underveis at man lærer så mye underveis, før man ser tilbake og ser at man er på et annet nivå enn man var for et år siden. Det er gjerne små ubevisste ting som fester seg og gir store utslag over tid. Så jeg vil si at det er vanskelig å peke på spesielle øyeblikk, å studere til dirigent er et langt løp, avslutter Roeland.