Mandagsmorgen med Ole Kristian Ruud

Ole Kristian Ruud har hatt en sterk posisjon i norsk musikkliv i flere tiår, og har vært sjefsdirigent i flere norske symfoniorkestre, deriblant TSO og SSO. Han har gjort et stort antall plateinnspillinger, spesielt med fokus på norsk musikk, og undervist som professor i orkesterdirigering på NMH siden 1999. En lang karriere som utøver og pedagog har gitt ham god tid til refleksjon, og for Ole Kristian faller det seg naturlig å søke helt inn til kjernen når han snakker om inspirasjon. Hvor kan den enkelte søke for å finne den sterkeste kilden til inspirasjon, og hva er den beste måten å pleie den sterke indre drivkraften som kan eksistere uavhengig av ytre faktorer?

Inspirasjon er vel viktigere enn noen gang i den situasjonen vi er i nå. Men heldigvis er musikken den samme, og den er hovedingrediensen for vår inspirasjon.

Jeg tenkte litt på selve ordet inspirere, det stammer jo fra «inspirare», altså det å puste inn. Med andre ord er det selve næringen du trenger for å stimulere motivasjon og kreativitet, sier Ole Kristian, og nevner raskt flere ting. 

Jeg lar meg forsåvidt lett inspirere, og kan la meg inspirere av å være sammen med musikere, diskutere og utøve musikk med andre. Jeg lar meg også stadig inspirere av studenter og kolleger. Og for all del, det er voldsomt inspirerende å jobbe med topp orkestre og solister, og spille konserter i flotte konserthus.

Men så har du det å kunne inspirere seg selv til å jobbe grundig med partituret, altså virkelig helt fra scratch. Å finne den inspirasjonen som gjør at du står opp på morgenen og studerer selv om du kanskje ikke helt ser målet klart foran deg. Og om partituret i seg selv ikke inspirerer, så er vi nødt til å finne den næringen vi trenger, og den finner vi inni oss. Da er vi selv nødt til å ta ansvar for å finne inspirasjonen, og det kan jo forsåvidt være slitsomt til tider.

Nøyaktig hva som kan være denne indre motivasjonen er individuelt, og kan variere fra tidligere opplevelser til kjærlighet for musikken.

Noen har jo denne drivkraften i seg naturlig, andre trenger kanskje å lete litt for å finne når de selv hadde en god opplevelse. Hva var det store kicket? Forsøk å finne tilbake til godfølelsen. Når vi  jobber med store mesterverk av for eksempel Brahms eller Mahler, så jobber vi med noe som er mye større enn oss selv.  Det i seg selv er en veldig matnyttig innfallsvinkel til å la seg inspirere.

Om en har dirigert en stund, kan man være så heldig å ha kjent på hva målet kan være, og hvor fantastisk det kan føles. Men før man visste det, var det partituret som lå der, og gav energi og lysten til å jobbe videre.

Og nettopp arbeidet med partituret står sterkt for Ole Kristian, som en alltid tilgjengelig kilde for dypdykk og innsikt.

Ting har endret seg fort de siste årene. I min studietid dro vi gjerne til London for å kjøpe partitur og LP-plater. Men nå har vi veldig mye mer tilgjengelig for eksempel på nettet, sier Ole Kristian, og viser til det enorme tilfanget av innspillinger og videoer som ligger lett tilgjengelig for alle. Samtidig vil dette fremdeles ikke kunne erstatte den personlige erfaringen og opplevelsen av å virkelig gjøre et dypdykk i et partitur, i stedet for en mer overflatisk kilde som gir en grunnere bunn.

Dersom vi gjør oss avhengig av ytre inspirasjonskilder, er vi langt mer sårbare. Det er fordi den ikke er alltid der for deg. Kunsten er å finne den indre kilden. Det er en mye sterkere inspirasjon. Opplevelsen du får når du lykkes med et partitur, eller virkelig oppnår et personlig samarbeid med et orkester eller en solist, er en sterk indre følelse som ingenting av det ytre kan gi deg, sier Ole Kristian.

Jeg er opptatt av å prøve å virkelig se mennesket bak, når søkere til dirigentstudiet forklarer partitur for meg. Er det mennesket selv som snakker om musikken, eller gjenforteller de bare en ytre gjengiving av en opplevelse de har hatt av en Youtube-video?

Ole Kristian har hele tiden holdt fast på sin måte å studere inn musikken, nettopp siden han vet at opplevelsen av hva han kan få i retur er så mye sterkere.

Dette har  alltid vært min arbeidsmetode, å sitte og fundere med partituret. Jeg har alltid et partitur liggende på skrivebordet hjemme, det er ikke sikkert jeg skal dirigere det men det ligger nå der. Det kan gi problemstillinger som gir hodebry, og det kan gi inspirasjon til å fortsette videre. Hele prosessen er jo en litt tungvint metode som tar tid, men etter hvert lærer man seg mentalt å fotografere disse sidene raskere og raskere. Jeg sier til mine studenter at det kan være tungt i starten, før det gradvis blir enklere og enklere. Vi  må bare ha tålmodighet og gi det tid.

Når en først har gjort jobben med å lære et partitur grundig fra bunn av, vil det siden gi opplevelser og erfaringer som i sin tur gir energi og inspirasjon til å starte hele prosessen på nytt. Viktigheten av å ha slike musikalske minner i bunn, er spesielt stor når ting kanskje ikke er helt enkelt.

Den første perioden når man setter seg ned for å jobbe fra scratch, i fasen før man blir kreativ,  er ofte den tyngste delen av arbeidet. Da er det din indre inspirasjon som er den sterkeste til å drive deg fremover. Så kommer kreativiteten etter hvert, og man får fylt opp litt fra ytre inspirasjonskilder, og da går det gjerne litt lettere.

En stor del av dirigentenes  jobb, består i å nettopp inspirere og kommunisere med andre. Det er derfor viktig for alle dirigenter å lære seg måter å fylle opp sine egne batterier. Vi  er i tillegg avhengig av å kjenne musikken/partituret godt, ha god selvtillit, og kjenne godfølelsen, for å prestere på et høyt nivå. Ole Kristian er derfor opptatt av at sine studenter skal få oppleve mestring, og bygge seg opp på gode erfaringer som de både kan lære av og leve på videre. I motgang er det godt å kunne huske tilbake på ganger der man opplevde et kick. Gode minner kan hjelpe en å komme gjennom en vond dag.

Studentene må få oppleve det gode i å lage musikk. Vi skal  underveis være nøye med repertoarvalg. Det er viktig at studenter får kjenne på mestringsfølelsen, og musikken gir de den gode opplevelsen og næring til å fortsette videre. Det er spiren til den indre inspirasjonen, og den kan være langvarig.

Bli inspirert av Ole Kristian:
Grieg med Bergen Filharmoniske Orkester
Tveitt med Stavanger Symfoniorkester
Svendsen & Halvorsen med Trondheim Symfoniorkester