Mandagsmorgen med Elin Persson

Elin Persson er kormester på Operaen i Kristiansund og Opera Di Setra, og er også styreleder i FONOKO, Foreningen Norske Kordirigenter. FONOKO er for tiden Norges eneste dirigentforening, og tilbyr en viktig møteplass for en yrkesgruppe som i stor grad jobber alene. Hva er det som inspirerer Elin, og hva tenker hun om mulighetene for å utveksle erfaringer og inspirasjon blant kolleger i utfordrende tider?

Vanligvis er den største inspirasjonskilden for meg som dirigent å treffe og jobbe med folk. Som kormester i Operaen i Kristiansund og Opera Di Setra jobber jeg både med å forberede ensemblene og sammen med dirigentene som skal sluttføre prosjektet. Og inspirasjonen for meg kommer da i møte mellom meg og ensemblet, med de som jeg jobber med, og så klart i møtet med publikum.

Jeg jobber mye med musikkteater, og der er vi jo et kunstnerisk team der vi kan inspirere hverandre og komme opp med kreative løsninger sammen. Vi har gjerne litt ulike innfallsvinkler, en regissør eller koreograf tenker litt annerledes enn oss som kommer fra musikkverden, men felles er at vi vil alle få til et felles produkt som vi kan stå inne for. Heldigvis så er de aller fleste jeg har jobbet med interessert i å få til denne utvekslingen av synspunkt slik at vi sammen kan få et produkt som vi er stolte av.

I vanlige situasjoner kommer da gjerne inspirasjonen lett av seg selv i de musikalske og personlige møtene, men hva skjer når det forsvinner?

Vi har jo opplevd at vi har øvd og øvd, og opplever at det vi har jobbet mot blir avlyst, vi har vært i svevet men får ikke landet ordentlig, sier Persson, og sikter til fremførelser som har har blitt utsatt og avlyst i takt med stadig nye restriksjoner.

Det store for meg nå er at jeg må løfte blikket og se fremover, det kommer tider etter dette og hva ønsker vi å gjøre da? En fordel med å jobbe på etablerte scener er at en vet hva som kommer neste år, så jeg har fått muligheten til å sette meg inn i det materialet allerede. Og en ting er å lære seg tekst og musikk, men jeg finner da også mye inspirasjon i å kunne gå dypere inn i bakgrunnshistorien, er musikken basert på noe som har hendt eller litteratur man kan lese?

Jeg leter også frem nytt stoff, og gjenoppdager samtidig gammelt stoff som jeg kan bruke i mindre settinger for korene mine. Jeg har hele tiden slike ting å jobbe frem mot, små delmål som jeg kan ha underveis i prosessen, forteller Persson, som håper å kunne arrangere korkonsert før sommeren, utendørs om så må være.

Restriksjoner til tross, det gir også tid og mulighet til å utvikle nye øvelser og hente inn ny input, og digitale møteplasser har vist seg en god arena for å utveksle gode ideer og tips til både fysiske og digitale øvelser.

Jeg setter av tid til å digitalt holde kontakten med kolleger i inn og utland , og prøver å følge med på det som foregår av digitale arrangement. Jeg har heldigvis et stort kontaktnettverk innen fagfeltet mitt, der jeg kan hekte meg på det som foregår online og plukke opp gode tips. Nå som alt foregår digitalt uansett går det jo fint an å sitte på Nordmøre og samtidig være med på det som skjer i London, forteller Persson, som innrømmer at økt digitalkompetanse har blitt en positiv bieffekt av koronapandemien.

Som styreleder i FONOKO kommer det godt med, da foreningen den siste tiden har tatt et solid initiativ for å lage nye digitale opplegg for sine kordirigenter. Målet er både utveksling av kunnskap og motivasjon, og har blitt veldig godt mottatt blant medlemmene.

Etter jul har vi i FONOKO hatt regelmessige digitale treff der vi utveksler erfaringer om hvordan vi kan løse utfordringene vi møter, og utveksler erfaringer om digitale korøvelser. Vi har også hatt webinar med ulike tema som for eksempel «Møt Komponisten», der vi både får høre om nye komponister og verk, og lære mer om hvordan de jobber, forteller Persson entusiastisk.

Disse digitale treffene har vist seg å være såpass populære at Persson ser for seg at man kan fortsette å videreutvikle dette konseptet også etter gjenåpningen av kulturlivet.

Webinarene våre har vært veldig vellykket, og vi har også invitert inn kolleger fra Sverige og Danmark som har vært veldig begeistret for at det finnes et slikt tilbud. Vi kommer garantert til å fortsette med dette tilbudet i en eller annen form.

Og selv om nye digitale tilbud er vel og flott, er det likevel liten tvil om at det klør i fingrene etter å komme i gang igjen med ekte musikalske møter, slik at man får kjenne på den dype personlige tilknytningen man kan oppnå i levende live.

Det ligger jo en entusiasme dypt i oss, ellers så hadde vi ikke holdt på med dette yrket i utgangspunktet. Jeg opplever det er en trekant mellom dirigent, ensemble og publikum, sier Persson, og utdyper mer om den unike musikalske tilkoblingen som kan oppstå i møte mellom mennesker.

De små svarte prikkene på papiret vi forholder oss til, isolert for seg selv er de jo bare en skisse. Det er vi dirigenter og utøvere som tolker, fremføre og dermed formidle innholdet, og om vi ikke er der så blir det ikke noe musikk av notene, sier Persson, og legger til det tredje viktige elementet i formidlingen av musikk, nemlig de som skal være mottakere.

Det er noe med den ekstra dimensjonen man får med publikum. Ensemble og dirigent speiler hverandre hele tiden, og når en da i tillegg er dypt inn i musikken og virkelig formidler tekst og innhold så oppfatter publikum det veldig fort. De utgjør den siste delen av trekanten, og uten publikum er det ikke sikkert at disse magiske øyeblikkene hadde oppstått. Og midt i dette finner vi altså notepapiret som vi får bringe til liv. Det er en inspirasjon i seg selv å få lov til å gjøre det. Jeg får inspirasjon av å tenke tilbake på gangene når dette har skjedd, og håper og tror at øyeblikkene skal vende tilbake i fremtiden. Dette skal vi få oppleve igjen.

Bli inspirert av Elin & Kristiansund Operakor: