Mandagsmorgen med Jon Terje Svendsen

Ungdomstiden er formativt avgjørende for mange musikere, og det siste året har vært utfordrende for mange som har stått på springbrettet til et voksenliv både som mennesker og musikere. En av våre dirigenter som jobber mye med ungdom i denne aldersgruppen er Jon Terje Svendsen, og vi har tatt en prat med ham om hvordan han har opplevd sitt arbeid det siste året. Jon Terje har sin utdannelse fra Kungliga Musikhögskolan i Stockholm, og har de siste årene jobbet frilans i Norge med et bredt utvalg ensembler. Han leder for tiden både ABUK (Asker og Bærum Ungdomskorps), og er også kunstnerisk leder for Regionkorps Sør.

I normale tider henter jeg jo inspirasjon fra mye av det samme som mine andre dirigentkolleger, vi søker jo ofte det store musikalske kicket. Den opplevelsen av å krone en lang oppkjøring og samarbeid mot et musikalsk resultat der både dirigent, orkester og publikum drar i samme retning, og den enorme utladningen og tilfredsstillelsen man finner i det.

Slike opplevelser gir videre inspirasjon og interesse til å sette deg ned for å lære nye ting, samt energi til å jobbe videre fremover mot nye mål. Opplevelsen av tidligere konserter kan også ofte fungere som en minnebank, som hele tiden fungerer som en motivator for fremtidige prosjekt.

Jeg har mange slike minner, det første som virkelig satte spor var min diplomkonsert med Norrköping Symfoniorkester der jeg fremførte Bela Bartoks Konsert for Orkester. Jeg har også fått muligheten til å komme tilbake til Sverige på årlig basis og jobbe med et orkesterprosjekt der vi samarbeider med mange ulike sjangere, både rock og folkemusikk med mer. Disse musikalske møtene, og menneskene jeg da får jobbe med i den intense periode gir meg alltid veldig mye.

Sist, men ikke minst, vil jeg jo trekke frem alle de opplevelsene jeg har fått ha med ABUK, som jeg har jobbet med siden 2017. De har en ungdommelig entusiasme og glød, samtidig som de også til stadighet imponerer meg med en profesjonell skikkelighet i tilnærmingen sin.

Jon Terje går raskt over i et ekstra gir når han skal beskrive ungdomskorpset sitt, og beskriver hvordan møtet med unge musikere til stadighet gir han ny energi.

De har en enorm vilje til å skape musikk, og til å sette musikken i fokus. Jeg lar meg til stadighet imponere av den spontane musiseringsevnen, og måten de snapper opp musikalske instruksjoner veldig raskt. De viser en modenhet og forståelse som man kanskje kunne ventet med mange års erfaring, og har en egen evne til å intuitivt forstå ting fra et musikalsk følelsesmessig perspektiv.

Det siste årets erfaringer, med bortfall av mange naturlige inspirasjonskilder, har gjort Jon Terje enda mer bevisst på sin rolle som dirigent og leder for sine musikere.

Det jeg har merket på meg selv siste året er at jeg har i enda større grad tenkt mer på ikke bare hva som inspirerer meg, men hva jeg kan gjøre for å inspirere de som spiller med meg. Det gjelder for så vidt alle, men jeg er ekstra bevisst på dette når det gjelder ungdommer. De er i en sårbar situasjon i livet med skole og mye som skjer, og jeg føler et ansvar for å følge dem opp og holde på de etter alt som pandemien har medført.

Regionkorpset mitt har jeg dessverre bare fått møte en dag i høst, en dag som var fylt av fin konsentrasjon og musikalsk fokus. ABUK har jeg heldigvis kunnet følge opp mer ukentlig, og fått følge de gjennom opp- og nedturer. Vi har hatt flere konserter som har blitt avlyst på kort varsel, og likevel merker jeg at de kommer tilbake med stadig fornyet energi, selv til våre digitale øvelser, forteller Jon Terje, som legger mye energi i å gjøre det beste av periodene uten fysiske samlinger, med gjesteinstruktører og givende arbeidsoppgaver.

Jeg hadde en stor aha-opplevelse med korpset etter jul. Planen vår denne våren var egentlig å delta i voksen NM for janitsjar i Trondheim. Når det ble avlyst rettet vi blikket mot RegionsMesterskapet, før det også ble avlyst til slutt. Men så åpnet muligheten seg for at vi i det minste kunne spille sammen. Da tenkte vi at at selv om vi ikke får spille i NM, kan vi velge ut ikke bare ett, men tre store stykker som vi kan øve på og se hva vi klarer å få til. Det jeg da opplevde var at jeg hadde et korps som ikke bare var så konsentrert på øvelsene at man kunne høre den berømte knappenålen falle, men alle kom virkelig godt forberedte til hver øvelse, og genuint ønsket å spille bra for hverandre. Det var en virkelig stor opplevelse og inspirasjon for meg, selv om de ikke fikk fremføre musikken på konsert gav arbeidet vår bokstavelig talt gjenklang.

Opplevelsen har minnet Jon Terje om hvor viktig rolle man fyller som dirigent, og er noe han ønsker å bringe med seg videre.

Jeg kjenner at jeg virkelig har lært av denne situasjonen, og blitt minnet om hvor viktig å inspirere andre er en stor del av vår jobb. Samtidig, når man får denne fantastiske responsen tilbake gir det også meg veldig mye, og inspirasjonen kommer helt klart i retur, forteller Jon Terje, og filosoferer litt om hva pandemien har medført av erfaringer.

Det kan bli interessant å se hvordan dette har endret oss når vi kommer ut på andre siden, klarer vi å ta med oss de positive tingene vi har oppdaget, og sette enda mer pris på det vi har? Det er normalt sett fort gjort å glemme slikt i et hektisk arbeidsliv, men når det man har tatt for gitt som musiker eller dirigent plutselig ikke er en selvfølge blir det ekstra tydelig at man ønsker å ta vare på det man har og bygge videre på det. Jeg synes det blir veldig spennende å se om man kan fortsette denne positive holdningen.

Den aller største lærdommen og opplevelsen jeg har hatt dette året har vært å oppleve den enorme innsatsviljen hos så mange, denne evnen til å reise seg opp gang etter gang når man har fått et slag i trynet. Viljen til å gjøre det beste ut av det!