Mandagsmorgen med Cathrine Winnes
Cathrine Winnes har lenge vært en etablert dirigent i Norge, og har de siste årene opplevd stor suksess i Skandinavia, i både orkestre og operahus. I Sverige er hun sjefsdirigent for Blåsarsymfonikerna i Stockholm, og hun har nylig vært programleder og dirigent i en stor tv-serie som omhandlet kvinnelige komponister, sendt på både SVT og NRK.
I likhet med mange av sine kolleger ble førjulstiden ganske annerledes enn planlagt for Cathrine, først ved at en stor operaproduksjon på Kungliga Operaen i Stockholm med musikk av Benjamin Staern ble avlyst rett før premieren. Da hadde de jobbet intenst i 6 uker med forberedelsene, bare for å se at alt stengte ned.
Men, nye muligheter åpnet seg, og Cathrine fikk mulighet til å ta over Nøtteknekkeren ved Kongelige Teater i København. Der rakk hun 7 forestillinger, før også København ble stengt ned. Dette i seg selv hadde fort vært nok til å gjøre noen og enhver mistrøstig, men Cathrine finner likevel inspirasjon i de møtene og samholdet hun opplevde underveis.
- Den situasjonen vi er i; vi er alle i et slags Sahara, og vi er der sammen. Når det da kommer en mulighet til å musisere sammen, en liten vannholdig kaktus, en oase, eller til og med et fata morgana, så reagerer vi alle sammen og griper det begjærlig og entusiastisk! Og selv om vi da blir møtt med utfordringer, det er f.eks enorme avstander mellom musikerne, og det føles som år før lyden kommer frem fra flanke til flanke, så er det en sånn opplevelse av at alle slenger seg etter ballen, og virkelig ønsker intenst å bidra, forteller Cathrine entusiastisk, og viser til at dette er noe som har møtt henne hele høsten
- Jeg opplever så sterkt at folk er så takknemlige for å få spille sammen! I denne tiden ser jeg at det er en vilje til å samarbeide oss frem til neste oase, vi bærer hverandre og drar lasset sammen på en ekstra måte. Jeg har vært i tre operahus denne høsten, og opplevd det samme på alle stedene; i Stockholm kunne en fløytist fortelle meg at de omtrent slåss for å få spille på Benjamin Staern-produksjonen. Det inspirerer meg!!
På spørsmål om hvordan hun har opplevd denne tørsten etter å utøve musikk, spøker Cathrine med at hun uansett bare har to innstillinger, på og av. Men hun fremhever likevel at det føltes ekstra betydningsfullt å komme i gang igjen da samfunnet åpnet tidlig sommer 2020. Opplevelsen av å få møtes sammen igjen etter å ikke ha fått jobbet, beskriver Cathrine med en konsert hun hadde med KSO.
- Den første konserten jeg gjorde etter lockdown var med Kristiansand Symfoniorkester. Det hadde jo forsåvidt ikke vært så lang pause, selv om den føltes som evig. Vi hadde alle kjent på den uvissheten, at man rett og slett ikke visste hvor lenge dette skulle vare. Det var virkelig rørende å rett og slett bare høre orkesterklangen i KSO, og utrolig deilig å kjenne lyden av et orkester igjen!
Avslutningsvis ser også Cathrine muligheter for fornyet giv, og er forhåpningsfull for at vi kan ta med oss noe av de positive vi har fått oppleve underveis
- Jeg er spent på om vi, når pandemien er beseiret, kanskje kommer til å spille på nye måter etter dette!
Bli inspirert av Cathrine Winnes og SVTs She Composes like Man