Mandagsmorgen med Anne Karin Sundal-Ask

Anne Karin Sundal-Ask er dirigent for Det Norske Jentekor, og har gjort seg bemerket med sitt brennende engasjement for korsang og samtidsmusikk. Hun fikk prisen som Årets utøver av Norsk Komponistforening i 2019, og har bestilt nyskrevet musikk av en lang rekke norske komponister. Hennes innspillinger sammen med koret har høstet ros fra et unisont kritikerkorps, og de har også mottatt Grammy-nominasjon. Hvordan er det Anne Karin tenker i sitt arbeid med koret i en pandemisituasjon, og hva er det som inspirerer henne?

Det som har vært alfa og omega for meg i denne perioden er å feste blikket langt frem. Det kommer en tid der vi skal møtes og utøve musikk sammen igjen, og vi har allerede lagt store planer om hva vi ønsker å gjøre de neste årene, forteller Anne Karin. Men før vi kommer nærmere inn på detaljene hopper samtalen raskt over på en viktig faktor av arbeidet som barne- og ungdomsdirigent, en del av yrket som Anne Karin brenner for.

Som dirigent og pedagog for barne- og ungdomskor har man jo ikke bare ansvar for det musikalske, men også en forpliktelse overfor de barna man jobber med. Man skal kunne gi noe til den oppvoksende generasjonen, og hjelpe de til å vokse opp og bli fine mennesker. Som dirigent kan du være med og påvirke gjennom å tilby trygghet og tilhørighet, og virkelig se ungdommen på et personlig plan. Den mellommenneskelige rollen er så stor når man jobber med barn og ungdom, understreker Anne Karin, og forteller hvordan denne delen av arbeidet faktisk gir inspirasjon i seg selv.

Å bidra til å holde jentene oppe under pandemien, ikke bare musikalsk men også å se og snakke med dem, og hjelpe til at dagene deres kan bli bedre er noe som gir jobben stor viktighet for meg. Selv i de ukene der vi ikke har kunnet møtes fysisk og gjøre det vi vanligvis kan, så er de menneskelige møtene med jentene over skjerm veldig verdifulle. Vi har samtaler, og jeg kan se se blikkene og smilene hos jentene, det er faktisk ukas høydepunkt for meg selv om det bare er på Zoom.

Strenge begrensninger gjør også at en er nødt til å tenke kreativt, og Anne Karin og hennes kolleger i jentekoret har derfor brukt tida aktivt til å tenke ut nye måter å gi et fullverdig tilbud til sine medlemmer.

Inspirasjon innebærer også en form for løsningsorientering, hva kan vi gjøre sammen når vi ikke kan møtes fysisk? Vi har hele tiden jobbet ut fra et ønske om at jentene våre skal lære noe nytt, og om vi ikke får øvd ensemblesang så finnes det mye annet å fokusere på. I tillegg til å øve på stemmene i de digitale øvelsene våre har vi også jobbet med med notelesing og hørelære, slik at jentene skal komme ut på den andre siden med en styrket teoriforståelse. Vi legger til rette så mye vi kan for at det skal komme noe positivt ut av dette også, og det ligger mye inspirasjon også i dette.

Anne Karin omtaler sine kolleger i jentekoret i svært rosende ordelag, og legger ikke skjul på at det gode teamarbeidet har vært avgjørende for å gi hverandre styrke og motivasjon i en utfordrende situasjon. Det gjør at de også har kunnet tenke langsiktig, og det har allerede blitt diskutert og lagt planer om hvordan de kan fortsette det gode arbeidet med teoriforståelse.

Det har vært god tid til å diskutere og tenke på hvordan vi skal utvikle organisasjonen vår, og finne ut av hva vi ønsker videre. Vi har blant annet diskutert hva vi kan gjøre fremover for å heve nivået på notelesingskunnskaper til korsangere. I motsetning til instrumentalister har gjerne ikke korsangere enkeltundervisning, som igjen gjør at de ikke har tilgang til de små jevnlige dryppene som gjør musikkteorien til en naturlig del av musiseringen. Det er muligens et litt ambisiøst mål, men det bør også være naturlig at man har ukentlige enetimer som korsanger, og dermed like utviklingsmuligheter som andre instrumentalister.

Så, tilbake til de langsiktige planene. Et sted i forhåpentligvis nær fremtid kommer en tid da verden er tilbake til en noenlunde normal tilstand, og Anne Karin har som tidligere nevnt allerede lagt store planer om hva fremtiden bringer for Det Norske Jentekor. Den siste tiden har blitt flittig brukt til planlegging av den store 75-års jubileumssesongen i 2022, og koret har bestilt og fått støtte til flere urfremføringer av norske komponister.

Vi har bestilt et verk av Ståle Kleiberg med tekst av Helge Torvund. På mange måter er det et verk som springer rett ut av koronasituasjonen, teksten omhandler «Å høyra til». Det har vist seg at det er utrolig viktig for oss, i en periode der mange kjenner på hvor og hvem de hører sammen med. Vi har også på trappene et spennende prosjekt med Ørjan Matre, der musikken tar utgangspunkt i folkemusikk. For de alle yngste sangerene har vi utviklet et prosjekt med popmusikk, der det er arrangert musikk fra forskjellige tiår. Det er et prosjekt som vi håper flere barnekor kan bruke etter oss, og er et godt eksempel på et prosjekt som har kommet ut av denne spesielle situasjonen, der vi har spurt oss selv hva vi og korene egentlig trenger, forteller Anne Karin entusiastisk.

Det har vært en kanskje uventet, men likevel positiv, bieffekt at man har hatt tid til å utvikle disse prosjektene, men Anne Karin synes også det er viktig å kunne anerkjenne at det ikke bare har vært enkelt å være dirigent det siste året.

Jeg føler meg ganske sikker på at alle dirigenter føler på at dette er en vanskelig periode i livet. Det er en hårfin balanse mellom å tillate seg å kjenne på at ting er leit, og samtidig sikte videre til det som skal komme. Som dirigenter er vi avhengig av et ensemble for å få jobbe, og vi er i en fryktelig krevende situasjon akkurat nå. Vi har også stort ansvar for våre medmusikere, men det er samtidig også det fine med jobben vår. Det vi gjør er så mye større enn oss selv, og det kjennes veldig godt rett og slett.

Bli inspirert av Anne Karin og Det norske jentekor

Foto: Morten Lindberg