Ukens dirigentmøte: Birgitte Grong
Foto: Hilde Norland Gundersen
Høstens dirigentkonferanse har fått tittelen Conducting Change, og en av konferansens initiativtakere er Birgitte Grong. Hun har en lang karriere som korpsdirigent, og jobber også som musikkonsulent i Norges Musikkorps Forbund. En av hjertesakene til Birgitte er inkludering, og vi fikk snakke litt med henne om hvordan dette fungerer helt fra hvordan man øver med korpset til hva man kan gjøre for at skolekorpsene skal bli sentrale aktører i lokalsamfunn landet over.
Vi er nødt til å sørge for at korpsbevegelsen er attraktive og tilgjengelige i samfunnet. Da er vi også nødt til å være synlige, og er kanskje nødt til å tenke litt nytt på hvordan vi kan gjøre korps kjent, sier Birgitte, og kommer dermed inn på sitt første punkt om hvordan å inkludere enda flere i korpsene landet rundt.
Det er ikke alle som kjenner til korpsbevegelsen, og NMF har gjort undersøkelser som viser at dette gjelder flere lag av befolkningen. For noen så handler det om lav kunnskap, vi merker for eksempel godt at det nå er færre som har foreldre som har spilt i korps og vet hva det handler om. Det kan også være sosiale forskjeller som dårlig økonomi som gjør seg gjeldende, og hindrer at barn får starte, forteller Birgitte, som også ønsker at korpsledere kan lære mer om dette.
Det er mange som ikke helt har oversikt over hvilke muligheter som finnes ute i kommunene våre. Det kan være alt fra ordninger som allerede eksisterer, til å få større kunnskap om menneskene som bor i lokalsamfunnet og dermed nå ut til et større mangfold. Det finnes jo store muligheter for samarbeid, alt fra andre musikkgrupper til idrettslag for den saks skyld.
Det er mange muligheter til hvordan man kan nå ut til flere, og tilpasse korpsbevegelsen slik at den favner enda bredere. Men i bunn ligger grunnverdiene om at bevegelsen representerer en arena som kan tilby både felleskap, trygghet, mestring og utvikling.
En løsning kan være å la flere få en smak av korps gjennom klassekorps i SFO eller FeriePULSE. En annen løsning er å være flinkere til å samarbeide med andre grupper i lokalsamfunnet. Dette kan både gi andre kunnskap om oss og påvirke oss til å utvikle korpsaktiviteten. Men vi ønsker jo at dette skal bli starten for et liv og en hobby som man tar med seg utenfor skolen, musikk er jo en aktivitet for livet. Vi har et fellesskap som er en fantastisk livslang arena, der man skal få lov til å bli sett og oppleve mestring og utvikling. Dette speiler også målet til kommunene, å skape «det gode liv». Da synes jeg vi skal legge tilrette for at ensembleformen og musikken blir gode verktøy i forhold til dette!
Den største utfordringen er dog ikke å vekke nysgjerrigheten til barn, hvert år starter det 10.000 barn i skolekorpsene over hele landet. Det som derimot viser seg vanskelig er å holde på alle sammen, veldig mange slutter etter kort tid. Her mener Birgitte dirigenter har en spesielt stor påvirkningskraft, det er få som har så mye innflytelse på en øvelse som en god dirigent. Hva kan en dirigent gjøre for at alle skal føle seg inkludert under øvelsen, og oppleve mestring og utvikling hver gang?
Her det mange muligheter. Man kan for eksempel velge repertoar med omhu. I et korps har man gjerne stor spredning i nivå, da er det viktig at en favner bredt nok når man velger repertoar. Kanskje kan man tilpasse noen stemmer slik at de ferskeste også kan være med på en meningsfylt måte, forteller Birgitte. I sin søken etter at alle skal få oppleve mestring og utvikling uavhengig av nivå kombinerer hun gjerne også forskjellige metoder i innstuderingen, slik at alle kan henge med på sine egne premisser.
Jeg kan sørge for at vi gjør flere ting samtidig, når vi øver inn noe kan det være at de flinkeste spiller stemmen sin, noen bare trykker på instrumentklaffene, mens andre igjen synger rytmen. En avgjørende faktor er at så mange som mulig skal få lov til å være aktive i store deler av øvelsen, jeg ser alt for ofte at hele grupper blir sittende og vente, enten fordi dirigenten bruker tid på å prate eller fordi andre grupper spiller.
Inspirasjonen til denne tankegangen har kommet etter lang erfaring, og etter hvert har det bygget seg opp en stor verktøykasse med gode metoder. Noen av metodene finner du ved å sette ord på det en har gjort over lang tid, mens andre kommer som et resultat av at en har testet, utviklet og jaktet på effektive og inkluderende måter å nå musikalske resultat. På Dirigentkonferansen skal Birgitte holde en workshop der man få prøve ut ideene i praksis, og Birgitte ser frem til å dele av erfaringene sine.
Det fine med metodene er at metodene nesten kan brukes uansett nivå, jeg mener det er masse gull å hente her. Det er spennende å hente ut kunnskap fra de gangene man opplever at musikerne nesten ikke ønsker å gå hjem etter øvelsen, og ofte så handler det om energien man klarer å holde oppe i øvelsen, forteller Birgitte entusiastisk.
Det fine med å tenke inkludering blir da at det kan påvirke så mange valg, alt fra hvordan vi presenterer musikken som skal spilles, til hvordan man adresserer korpset.
Jeg kunne i og for seg bare valgt musikk som de kjenner, og det hender også at vi spiller en liten snutt fra en poplåt de kjenner godt. Men jeg har også et ansvar for å presentere god korpsmusikk, og jeg har også et ansvar for å hjelpe de til å finne veier inn til musikken som gjør at de føler seg inkludert. Jo fortere de finner en mening med det de spiller, så er det også deres musikk. Det kan være så enkelt som å fortelle bakgrunnen eller lage en historie. Det viser seg for eksempel at særlig ungdom liker godt programmusikk og filmmusikk, de engasjerer seg mye mer når de kan følge en historie, forteller Birgitte.
Det er også veldig virkningsfullt å snakke om hvordan man skal få noe til å fungere, snarere enn å fokusere på feil. Det gjør noe positivt med stemningen, og sparer i tillegg enormt med tid. Jeg er også klar på at det er helt lov å spille feil, det er en flott energi i å gjøre en feil med musikalsk overbevisning. Det skaper faktisk trygghet, og om vi klarer å skape et sted der det er godt å være så vil også alltid det merkes på resultatene.
På Conducting Change kan alle lære om prosjekter, veiledere, metoder og nye studier. Ved å være i utvikling, lære av hverandre og se nytt på hvem korps og andre ensembler samarbeider med, kan vi kanskje bli relevante og tilgjengelig for flere. Sammen kan vi være med på å finne veien til fremtidig ensembleledelse.