Ukens dirigentmøte: Eivind Gullberg Jensen
Fra ukens prøve før konsert i Montpellier
En av de viktigste egenskapene til en dirigent er evnen til å kommunisere og samle de rundt seg mot et felles mål. Med en cv som omfatter alt fra bygdekorps til Berlin Filharmoniske Orkester har Eivind Gullberg Jensen en bred bakgrunn, og vi fikk snakke med ham om viktigheten av å suge til seg erfaring der den er tilgjengelig.
Helt i starten av min dirigentkarriere bodde jeg i Trondheim der jeg studerte på NTNU mens jeg tok privattimer i dirigering med Ole Kristian Ruud og Bjarte Engeset. Og noe av den første praksisen jeg fikk var to korps i Trondheim. Det ene var Horg Musikkorps, et trivelig korps på Melhus, og det andre var Småbispan Skolekorps. De var egentlig et korps som fokuserte mest på drill, men jeg kan huske at jeg faktisk fikk de til å spille Slava av Bernstein på en måte som nok blåste de fleste av publikummerene i Olavshallen av stolene, mimrer Eivind.
Selve dirigentstudiene tok han på Musikkhøyskolen i Stockholm, der han også regelmessig dirigerte både amatørkor og amatørorkester i tillegg til studiene. Det gav ikke bare penger til en litt slunken studentkasse, men var også fin trening i både teknikk og repertoar. Men, ikke minst var det også møte med mange forskjellige mennesker, og Eivind lærte mye om å kunne kommunisere og lede på en inspirerende og overbevisende måte. Dette har også kommet godt med i senere tid.
Nå har jeg en jobb som operasjef i Bergen Nasjonale Opera, og det er en jobb som krever mye av meg som leder. Her treffer jeg gjerne på mennesker som mangler den kunstfaglige utdannelsen, men som likevel har en viktig funksjon som en del av et kunstnerisk prosjekt. Da er det avgjørende at jeg kan kommunisere godt med de og formidle den kunstneriske visjonen på en forståelig måte slik at alle kan jobbe sammen frem mot et felles mål. Jeg har også jobbet mye i sammenhenger der man både skal forholde seg til profesjonelle og amatører, og man møter mennesker med ulike preferanser og bakgrunner. Jeg merker godt viktigheten av at jeg tidlig måtte lære å kommunisere godt og lede folk, treffe de der de er, uten å over- eller undervurdere kompetansen deres. Alle må taes på alvor, understreker Eivind. I dette ligger det også et potensial, som dirigent får du også en mulighet til å lære å kjenne folk man aldri ellers ville ha møtt. Du vet aldri hvem som dukker opp på de mest uventede steder.
Jeg dirigerte Shostakovich 13 symfoni i Orchestre de Paris, en symfoni som også omfatter et kor. I likhet med mange orkestre har Orchestre de Paris et kor bestående av dyktige amatører, og for å hjelpe meg med med den russiske uttalen hadde jeg en kontaktperson i koret. Han var en mann i 60-årene, snakket både tysk og engelsk flytende uten aksent, og vakte umiddelbart min nysgjerrighet. Han var særdeles nøye med hvordan jeg uttalte de russiske ordene, og etterhvert som jeg ble mer kjent med han viste det seg at han faktisk var en pensjonert MI5-agent. Rett og slett en utrolig spennende person å bli kjent med, og jeg lærte utrolig mye av ham, forteller Eivind entusiastisk.
Som dirigent er man nødt til å være en god kommunikator, og det er en side ved jobben som blir stadig viktigere fremover. Det gjelder ikke bare overfor musikere, men også i møte med samfunnet rundt deg.
Det er lett å la seg oppsluke av karriere, men det er viktig å hele tiden huske på at man må suge til seg kunnskap og være oppriktig interessert i de som er rundt deg. Å jobbe som dirigent betyr at man jobber med mange ulike mennesker, og da er man nødt til å ta ansvar og ta vare på de rundt deg. Vi møtes alle i musikken, men mitt ansvar består også i å møte alle, sier Eivind, og setter det også inn i en litt større sammenheng.
Det er en stor egenskap å kunne være inkluderende, og det blir ikke mindre viktig i årene som kommer. Dirigenter har en viktig jobb med å forankre støtten til det vi gjør ute i samfunnet, og gjøre oss synlige for både allmennheten og beslutningstakere. Det går an å både tenke elitistisk og fokusere på kvalitet, samtidig som man når ut og inkluderer alle rundt deg. Det er faktisk ikke alltid så stor forskjell på tankesettet fra profesjonell til amatørverden, det er noe universelt i å ønske å gjøre det beste ut av akkurat der man er til enhver tid, sier Eivind, og oppfordrer alle til å søke lærdom der man kan.
Det er læring å hente uansett hvor man dirigerer. Å drille et skolekorps til å bli virkelig godt er ikke enkelt, og det kan også gi en følelse av selvtillit og mestring som er god å ta med seg. Å være den katalysatoren som får et ensemble til å spille så bra som de kan, uavhengig av nivå, er en prosess som det er viktig å ha vært gjennom. Jeg har fått oppleve mye i min karriere, men jeg synes også det er fint å tenke tilbake i tid på hvordan vi klarte å overraske et publikum med Småbispan Skolekorps sin forrykende fremførelse av Slava!