Mandagsmorgen med Per Kristian Skalstad
Ballett er en kunstform som er uløselig knyttet til musikk, samtidig kan det fort fremstå som et lite mysterium fra en musikers side. En av de få norske dirigentene som virkelig har rukket å opparbeide seg mye erfaring med ballett de siste årene er Per Kristian Skalstad, og årets Korona-tilpasninger i Den Norske Operaen gav ham en kjærkommen mulighet til å gjøre et dypdykk tilbake i partituret på den uslitelige Nøtteknekkeren. I stedet for de tradisjonelle forestillingene ble det nemlig bestemt at det skulle gjøres TV-opptak for NRK, noe som i sin tur åpnet nye muligheter til fordypning i et ofte spilt verk som lett kan bli tradisjonsstyrt.
- Nøtteknekkeren er jo et verk jeg har kunnet veldig lenge, og når man har gjort det mange ganger kjenner man seg trygg på det, og har det virkelig i kroppen. Samtidig, jeg merket det var jo en stund siden man virkelig har fått LEST partituret nøye, og det var veldig tilfredsstillende for meg å nå ha muligheten til å studere det nøye, og virkelig "oppdage" musikken på nytt.
Å sette seg ned, spille deler på piano, og finne nye nyanser i dynamikk og artikulasjon, finpusse karakterer, det var var så givende!
Under normale omstendigheter får man ikke mye tid sammen med orkesteret på et slikt standardverk, og man skal på kort tid også sørge for å tilpasse tolkningen til flere team med solister som hver ønsker sin tilnærming. Per Kristian understreker profesjonaliteten til både dansere og orkester som er nødvendig i en slik situasjon, og er raus overfor samarbeidspartnere i Nasjonalballetten.
- Vi har jo noen virkelig fantastiske dansere, de mest erfarne har både evnen til å si forståelig fra hvor de trenger litt hjelp, samt at de uten problem tilpasser koreografien til å passe ditt tempo dersom det trengs.
Også orkesteret er veldig på, for vanligvis får vi jo så lite tid, man rekker kanskje bare såvidt å løse små problem og sørge for at alt er klappet og klart til forestilling. Men denne gangen ble annerledes, nå hadde vi tid til å virkelig konsentrere oss om små parti, og jeg merket på alle at det ble et helt annet fokus. Vi fikk alle tid til å være mer aktivt lyttende under arbeidet, det var rett og slett en livgivende oppdagelse å få spille inn verket på denne måten!
Å dirigere ballett er en egen kunst, og mang en dirigent har opplevd å ikke bli forstått av dansere og vice versa. Per Kristian har stor respekt for faget, og fremhever kolleger som han mener har knekt koden med å fungere som bindeledd mellom bevegelse og musikk
- Selve oversettelsen mellom dans og musikk fascinerer meg. Jeg har lært mye av kolleger, og holder også kontakten med utenlandske ballettdirigenter. En dirigent som skulle vært på Operaen i høst, Kevin Rhodes, er en av de virkelig store som klarer kunststykket med å finne balansen mellom å tilfredsstille danserne, samtidig som han virkelig er en musiker. Han har så fine tempi og timinger, og en gjennomgående positiv gnist i alt han gjør!
Noen ballettforestillinger danses til musikk som ikke er spesialskrevet til ballett i utgangspunktet, noe som av og til kan gi interessante utfordringer.
- Noe av det vanskeligste man kan støte på er koreografier av Balanchine, han har blant annet en ballett som er basert på Bachs Dobbelkonsert. Utfordringen her er at koreografien gjenspeiler datidens spillestil fra 50-tallet (som er lettere utdatert i våre ører), og koreografien er så streng at man har veldig lite spillerom til å gjøre en annen tolkning, forteller Skalstad, som fremhever mye av den nydelige musikken skrevet for kunstformen som en av de store inspirasjonene de gangene han jobber som ballettdirigent.
- Det er virkelig så mye godt repertoar i sjangeren, da er det virkelig givende og morsomt. Til våren skal jeg til Helsinki til balletten der, og ett av verkene på programmet der er klaverkonsert nr 1 av Martinu. Det er et forfriskende bekjentskap, og det frister å gjøre seg mer kjent med mer av den komponisten!
Bli inspirert av Per Kristian Skalstad og Den norske opera og ballett
Foto: Øyvind H. Eide