Mandagsmorgen med Morten Wensberg

Foto: Berre Communication

I år fyller Dirigentuka 10 år. I løpet av de årene har kurset vokst til å bli Nordens største dirigentkurs, med deltagere på absolutt alle nivå. Det har også blitt en del av Dirigentløftet, en bevegelse som på imponerende kort tid har forent alt fra barnekor til Norges profesjonelle orkestre i en samkjørt innsats for å heve bevisstheten og kompetansen om norske dirigenter. En av de viktigste initiativtakerne bak alt dette er Morten Wensberg, hva føler han selv om den utviklingen man har sett disse årene?

Det er egentlig helt utrolig når man tenker på det, jeg blir litt rørt på vegne av hele bevegelsen når jeg ser hvor mange som nå er med og bidrar til dette felles løftet både som bidragsytere og mottagere. Da jeg var med på å starte Dirigentuka, hadde jeg en tanke om å skape og styrke et felleskap mellom dirigenter, samtidig som vi sammen kunne øke kompetansen og kunnskapsnivået.

Og jeg kjenner det inspirerer meg når jeg nå ser at flere og flere tar eierskap i Dirigentuka, og at det begynner å leve sitt eget liv eget liv, selv om jeg ikke lenger deltar så mye i den daglige driften. Det gjelder det samme i Dirigentløftet, det er utrolig flott at vi nå har klart å samle toppen og bredden i samme satsning, og faktisk klarer å skape et felleskap. Det er noe med erkjennelsen av at vi tilhører samme økosystem som jeg opplever som veldig meningsfylt, og får ekstra verdi når vi klarer å skape noe sammen. Det gjør meg veldig glad og takknemlig.

Den opprinnelige tanken bak Dirigentløftet utgjør nå bare en liten del av den paraplyen det nå dekker over. Det meste som kan krype og gå av organisasjoner og institusjoner innenfor kor, korps og orkester er med som bidragsytere, noe som muliggjør samarbeid på et nivå som tidligere var uoppnåelig.

Da jeg lanserte tanken om en felles dirigentsatsning så jeg at her var det helt klare behov og muligheter, og at det egentlig var snakk om å forene kreftene som allerede fantes tilgjengelig. At vi i Dirigentløftet har samlet oss rundt felles mål og identitet, og med i samarbeid på tvers av nivåer og faglige ulikheter er så bra! I prosessen har vi også vært heldige som fikk drakraften og støtten fra Sparebankstiftelsen DNB og Talent Norge, stimulansen og mulighetene de tilbyr betyr mye for programmet. Det er også viktig å fremheve absolutt alle som bidrar på alle måter i satsningen, om man skulle målt alle de ressursene vi får tilgjengelig i tid og ressurser hadde det gjort store utslag i ethvert budsjett, forteller Morten.

Morten startet sin musikerkarriere som eufonist før han konverterte til dirigent med studier på NMH. I 2010 fikk han jobb som timelærer i dirigering på Universitetet i Stavanger, og oppdaget at jobben som dirigentpedagog resonerte godt med det han hadde lyst å bruke tiden sin til. Nå er han professor og dekan ved samme institutt, og finner stor glede i jobben sin.

I hele min karriere frem til da hadde jeg brukt mye tid på å bli den beste versjonen av en musiker jeg kunne bli, og i stor grad vært en del av den individuelle prestasjonskulturen. Etter så mange år med fokus på meg selv var det kanskje noe jeg savnet, og når jeg da begynte som lærer kjente jeg at det var befriende å da jobbe med å få andre frem. Det kjentes veldig meningsfullt og godt å få ta del i andres prosjekt og fremgang, forteller Morten og fremhever igjen det viktige med å støtte hverandre i et yrke der det fort kan føles ensomt.

Vi jobber så mye alene som dirigenter, og det kan oppleves slitsomt. Det ligger en ensomhet i det å være leder, så jeg er veldig opptatt av å skape et felleskap for dirigenter.

Morten er ambisiøs med tanke på fremtiden, og har store vyer for rollen norske dirigenter kan inneha i fremtidens musikklandskap. Det handler ikke kun om nivået på den enkelte dirigent, men også hvilken plass den skal ha som tradisjonsbærer og fornyer. Slike rolleforståelser endres ikke over natten, og krever også sitt av et arbeidsmarked preget av høye krav og begrenset vilje til risiko.

Man skal ikke legge skjul på at det er harde krav for de som kommer ut i arbeidslivet, særlig for de som skal ut og dirigere profesjonelle ensembler. Man får et begrenset antall sjanser, og om man bommer litt for mye reduseres mulighetene fort. Dette er en bevissthet som alle har, både studenter, lærere og orkestre. Men det er også en defensiv holdning, som kan gjøre at vi går glipp av en sjanse til å dyrke frem noe nytt. Verden trenger ikke enda flere strømlinjeformede dirigenter, men dirigenter som kan fornye og utfordre musikken og tradisjonene vi har. Og det kan virkelig være en vanskelig balansegang å både være akseptert i arbeidsmarkedet samtidig som man fremstår som en selvstendig og interessant kunstner. Det jeg drømmer om er at vi klarer å skape et rom der vi kan få lekt med og utfordret kunstneriske konvensjoner enda mer, og skape arenaer der vi kan utvikle dette parallelt med det håndverksmessige arbeidet, forteller Morten med tydelig engasjement.

Vi som kunstnere og dirigenter har et formidlingsansvar! Det er vi som må løfte frem og ivareta den norske musikkarven og det norske repertoaret. Da må vi også ha kraftfull fortolknings- og formidlingskunst. Om jeg skulle formulere et ønske for dirigentsatsingen i Norge i fremtiden, er det at jeg håper at vi kan inspirere og legge til rette for at norske dirigenter får mulighet til å produsere og formidle inspirerte kunstneriske valg. Vi trenger djerve nye generasjoner med formidlere og fortolkere, og sørge for at de får sitt rom i musikkverden. Nå har vi fått et fabelaktig godt utgangspunkt til å jobbe med dette, og det er vi veldig takknemlige for!