Mandagsmorgen med Halldis Rønning
Dirigentløftet går høstmørket i møte med en serie mandagsmøter der norske dirigenter deler noe som inspirerer dem akkurat nå. Halldis Rønning har lang erfaring som dirigent både i Norge og Sverige, og har i det siste gjort seg bemerket med flere eksperimentelle samtidsmusikk-prosjekter. I dagens mandagsmøte deler Halldis hva som inspirerer med denne uttrykksformen, og hvem hun henter inspirasjon fra.
- Alt etter hvilken fase man er i livet og karrieren er det jo forskjellige ting som inspirerer. Hva man er opptatt av, nysgjerrig på og hva som treffer en kunstnerisk nerve i en selv. Og akkurat nå kjenner jeg at jeg lar meg inspirere av flere norske samtidsmusikere og komponister som gjør et spennende arbeid i å utforske og utfordre sin egen rolle.
Halldis trekker frem flere sjanger- og disiplinoverskridende musikere, som alle har til felles at de tøyer og utfordrer etablerte normer og rolleforståelser.
- Ellen Ugelvik gjør mye spennende og har prosjekter der hun både er musiker og komponist samt utforsker hvordan å inkorporere bevegelse i musikken. Silje Aker Johnsen er både sanger og danser og bruker begge disiplinene som utøver. Guro Skumsnes Moe er en kunstner som jeg alltid blir inspirert av. Å samarbeide med henne åpner opp ukjente rom og muligheter.
Flere av disse utøverne begrenser seg ikke til en disiplin, men utfordrer ideen om hva en skapende kunstner kan være, og hvilke funksjoner vi kan ha. Ikke minst finnes det også mange flotte komponister som både bryter forventninger og utfordrer rolletenkning, sier Halldis og trekker frem flere komponistnavn som Kristine Tjøgersen, Øyvind Torvund, Trond Reinholdtsen og Erik Dæhlin.
Det er ikke tilfeldig at det er akkurat denne typen kunstnere som inspirerer Halldis for øyeblikket, hun har en stund jobbet med sitt eget langtidsprosjekt der hun utforsker hvordan å bruke improvisasjon, og inkorporere andre kunstuttrykk i en musikalsk og kunstnerisk helhet. Denne trangen til å utforske ligger dypt i Halldis sitt musikergen, og fungerer nå som en viktig drivkraft.
- Det føles nesten som noe jeg må gjøre, uten at man helt vet hvorfor. En ting jeg liker godt er at prosessen er minst like viktig som målet, og at man ikke alltid definerer målet på forhånd.
Improvisasjon er på mange måter en ultimat skaperprosess. En trening på tilstedeværelse i øyeblikket, å gå ut av komfortsonen og å utfordre seg selv. Det er også fruktbart å kunne ta med seg denne åpenheten videre inn i sin rolle som dirigent, og kunne se hvordan man møter et ensemble med åpenhet og tilstedeværelse. Å lede samtidig som man kan gi rom til å utfolde seg i.
Halldis er tydelig på at dette er et langtidsprosjekt, og at hun ennå ikke sitter på alle svarene. Likevel er hun optimistisk med tanken på retningen hun går.
- Noe av det befriende med alt dette er jo at jeg aner ikke hvor det leder, eller hva jeg gjør om 5 år. Jeg vet bare at når man tillater seg å følge inspirasjonen, sin egen indre stemme, så vokser det alltid noe ut av det som er meningsfylt.
Bli inspirert av Halldis og Trondheim Sinfonietta:
Foto: Thomas Kolbein Olsen