Ukens dirigentmøte: Anders Bjørnsen

Foto: Sverre Chr Jarild

Anders Bjørnsen er leder for avdelingen for kunst og kultur i Sparebankstiftelsen DNB, og er der ansvarlig for mange av de store satsningene som vi kjenner fra kulturlivet. Det kanskje færre vet er at Dirigentløftet er et av hans hjertebarn, han var sentral i oppstarten og organiseringen av denne talentsatsningen ved oppstarten i 2017. Hvor kommer dette engasjementet for dirigenter fra? 

Jeg har min yrkesmessige bakgrunn fra bankvesenet, men har sunget i kor helt siden jeg var en liten gutt. Jeg kan fremdeles levende beskrive følelsen fra da jeg var 8 år gammel, en av de skumle musikklærerne på skolen banket på klasseromsdøren og spurte etter Anders Bjørnsen. Hun tok meg med, jeg var lettet da vi gikk forbi rektors kontor og jeg skjønte jeg ikke var i trøbbel, og så gikk vi videre til musikkrommet. Der ba hun meg synge en sang, så jeg sang Alle Fugler for henne. Det viste seg at hun skulle lage et skolekor, og trengte en forsangsgruppe. Det var mitt aller første møte med en dirigent, og starten på en lang karriere som amatørkorsanger, forteller Anders. Denne musikklæreren skulle bli den første av mange betydningsfulle mennesker i Anders’ musikerliv, sangen ble en trygg følgesvenn langt opp i voksen alder. Da han som ung bankansatt sang i Oslo Domkor, beregnet han at han brukte så mye tid på sangen at det nærmest fylte en 50% stilling. Dette var ikke bare en hobby, der var en tilværelse med store musikalske opplevelser, følelse av nært samarbeid, og starten på mange vennskap i Oslos profesjonelle musikkmiljø.  

Gjennom alle disse årene hadde jeg utrolig mye glede av sangen, og fikk møte mange dirigenter som på hvert sitt vis var viktige for meg. Disse lederskikkelsene var med på å forme meg, og gav meg en trygghet og en ramme for den jeg er i dag. Da jeg var så heldig å få begynne å jobbe for Sparebankstiftelsen, ønsket jeg å gi noe tilbake til dette feltet, og det ble egentlig starten på Dirigentløftet, forteller Anders. Opplevelsen av en dirigent som en lagleder, inkluderende og inspirerende, ble drivkraften for det som nå er blitt et løft for hele sektoren. 

Det er lett å tenke på de store kunstneriske toppene når vi snakker om en dirigentsatsning, men hovedmålet til Dirigentløftet er egentlig ikke å få frem en ny Klaus Mäkelä. Vi trenger såklart toppene, men denne satsningen er først og fremst for å løfte den store bredden, forteller Anders, og viser til det viktige arbeidet som blir utført blant dirigenter på alle nivå over hele landet. 

Dette er dirigenter og lederskikkelser som er kraftsentrum i sine nærmiljø, og om vi kan hjelpe og støtte de videre vil det skape enormt store ringvirkninger. De står på 365 dager i året, organiserer øvelser, konserter og oppsetninger, og er helt sentrale i kulturlivet der de er, utdyper Anders. 

Jeg var nettopp i Lillehammer der de har hatt en stor oppsetning av operaen Hulda av Cesar Franck. Makan til lokalt engasjement og ringvirkninger som følger med en slik oppsetning! Det er noe slikt som 200 frivillige, et stort orkester, solister, næringslivet trår til og støtter opp om initiativet. Tenk hvilken betydning dette har for nærmiljøet og kulturlivet, og hvilken stolthet de må føle, understreker Anders entusiastisk. Nettopp denne evnen til å få til noe, selve entreprenørskapet, mener han bare blir mer og mer viktig hos fremtidens ledere. 

Det er nesten ingen som kan overleve som kunstner i dag bare ved å komme til dekket bord, man må ha ildsjeler som tør ta initiativ og ansvar. Og der har dirigenter en stor rolle, de kan inspirere menneskene rundt seg, og få folk til å være med og dra lasset, forteller Anders. Hvordan er så Anders selv som leder?  

Jeg er først og fremst en snill og mild leder, det er slik jeg er som person. Jeg er opptatt av at folk skal føle seg vel og ha gode rammebetingelser når de skal utføre jobben, og så styrer jeg gjennom personlig samtale og forsiktig guiding. Siden jeg er en allrounder som ikke detaljstyrer, sørger jeg for å alltid finne medarbeidere som er bedre enn meg til det de skal gjøre. Jeg stoler fullt og helt på de så lenge de leverer innenfor de rammene vi har avtalt, forklarer Anders, og omtaler hele sitt team i rosende ordelag. Denne tilnærmingen til ledelse følger også tidsånden, tidene har endret seg fra da Anders selv svarte til sine sjefer i bankvesenet.  

Generelt sett er ledelse noe helt annet i dag enn det var for en del år siden. Før hadde man i kraft av sin stilling også en autoritet og respekt, noe som blir utfordret på en helt annen måte i dag, sier Anders og viser til at det nå forventes en mye større grad av interaksjon og dialog. Den autoritære ledelses-stilen fra forgangne tider fungerer rett og slett ikke lenger. Samtidig merket Anders også en merkbar forskjell da han gikk fra næringslivet til kulturfeltet, det var der mye mer motstand mot ledelse enn hva han var vant med fra tidligere. I et felt med så mange faglig sterke personligheter så er det krevende å skulle manøvrere som leder, og det er nødvendig med både faglig ballast og selvsikkerhet til å stå stødig i sine beslutninger. 

Jeg mener en dirigent og leder må tørre å ta innover seg og lytte til innspill, samtidig som det aldri må være tvil om at det er lederen som til syvende og sist bestemmer. Det verste som kan skje er å få en svak leder som ikke tør å stå i en upopulær beslutning, det gjelder på alt fra musikalske aspekt til personal-spørsmål. Det er viktig at alle er lojale, og lederen kan få den tryggheten som trengs for at de kan utøve sin gjerning og være stødig i situasjonen, sier Anders. En slik trygghet kommer med erfaring, men hva var den beste måten å gi unge talentfulle dirigenter denne ballasten? En avgjørende faktor for at Dirigentløftet skulle lykkes var å få med kulturinstitusjoner og orkestre med i samarbeidet. 

Da jeg lanserte ideen om Dirigentløftet samlet jeg først sammen hele fagfeltet for å diskutere hva vi kunne gjøre for å få til dette løftet. Noe av det jeg da ble fortalt var at vi kunne ikke uten videre plassere unge norske ferske dirigenter foran de norske orkestrene, de ville bli spist opp! For meg var det helt uforståelig, hadde jeg sittet i orkestrene og det kom en ung og lovende, men uerfaren dirigent foran meg, så hadde det vært min oppgave å hjelpe vedkommende og gjøre han eller henne god. Ta vel imot vedkommende, dette kan være den neste store dirigenten, men da må han eller hun få prøve seg først, understreker Anders. Og nærmest som et vitnesbyrd til at denne metoden fungerer, så kan man nå se at holdningen har endret seg kraftig. Norske orkestre er tungt involverte i Dirigentløftet, og bidrar nå sterkt med å skape inkluderende læringsarenaer for våre største talenter. 

Jeg går av med pensjon om noen få år, og jeg har tenkt litt på hva jeg kommer til å trekke frem i min avslutningstale. Dirigentløftet er definitivt på den listen, jeg er superstolt over hva vi har fått til, og det er et prosjekt jeg er overbevist om kommer til å ha store ringvirkninger i lang tid, forteller Anders stolt.  

Det vi foretar oss i Dirigentløftet handler i bunn og grunn om å ha gode verdier. Det dreier seg ikke nødvendigvis om å være best eller raskest, men å se hvordan vi i felleskap kan støtte opp hverandre, løfte hele teamet og sammen oppnå et godt resultat. Vi lever i en urolig verden, og jeg er overbevist om at det idealet vi har i kunst og kultur kommer til å bli viktigere enn noen gang. Det hindrer utenforskap, skaper sosial tilhørighet og stolthet, dette er det viktig å ta vare på!